Gribbefond er banker og fond som kjøper opp veldig billig statsgjeld rett før et land får slettet gjeld. Når gjeldssletten er gjennomført, er landets betalingsevne bedre, og gribbene kan kreve inn hele gjelden som de har kjøpt for en brøkdel.

Kongo bruker 200— 300 millioner dollar i året på å betjene gjelden sin, som totalt er på 13 milliarder dollar. Landet klarte i 2010 å kvalifisere seg til et gjeldssletteprogram i regi av Verdensbanken og Det internasjonale pengefond (IMF).

Det betyr at landet kan få slettet rundt 80 prosent av gjelden. Men for å få slettet gjeld, må de oppfylle en del krav som å bruke en mye større del av utgiftene på fattigdomsbekjempelse.

Hvis gribbefond lykkes med å få gjelden sin utbetalt, vil det ødelegge slike tiltak.

17 saker mot svært fattige land

— Gribbefond er så absolutt fortsatt et problem. Gribbene kjøper opp dårlig gjeld fra fattige land som får gjeldsslette. Storbritannia har vedtatt en lov som begrenser inndrivelsen av slik gjeld, men loven strakte seg ikke til Jersey, sier daglig leder Gina Ekholt i organisasjonen Slett U-landsgjelda.

Ifølge en rapport fra Verdensbanken og IMF pågår det nå 17 slike rettstvister mellom gribbefond og svært fattige land rundt om i verden. Den nye lovgivningen i Storbritannia skremte trolig vekk to krav mot Liberia i løpet av fjoråret, men to nye krav mot Kongo dukket opp.

Har tilbudt rabatt

Gjelden som Grossman nå krever utbetalt, stammer fra tidlig på 1980-tallet, da det jugoslaviske selskapet Energoinvest bygget elektrisitetslinjer i Kongo. Det afrikanske landet betalte aldri for utbyggingen.

I 2001 kjøpte Grossmans investeringsfond FG Hemisphere denne gjelden for 3 millioner dollar. Selgeren, Energoinvest, var på randen av konkurs etter mange år med borgerkrig i landet.

Handelen er omstridt, men Grossman mener han har sitt på det tørre.

Grossman forteller at han i ti år har forsøkt å inndrive gjelden fra Kongo, og at han flere ganger har fått i stand avtaler med myndighetene i det afrikanske landet. Men hver gang har de latt være å betale. Derfor har nå Grossman sett seg nødt til å gå rettens vei for å få igjen pengene. Kravet har, med renter og advokatomkostninger, vokst til 100 millioner dollar.

Vinner sannsynligvis

Men Grossman avviser at han har noen forhåpninger om å få hele beløpet.

- Vi har gitt skriftlige tilbud om å gi 66 prosent i rabatt. Så påstanden om at vi insisterer på å få utbetalt hele beløpet, er ikke sann, skriver han på fondets nettside.

Dom i Jersey-saken ventes i slutten av mai, ifølge Nick Dearden i gjeldssletteorganisasjonen Jubilee Debt Campaign i England.

- Så langt har FG Hemisphere vunnet sin første anke på Jersey, og de vinner sannsynligvis denne også, skriver han i en e-post til Aftenposten.

Ulike gribbefond har samlede krav mot Kongo på rundt 400 millioner dollar, ifølge FN.