Streiken i offentlig sektor er ifølge forskere den største i historien, i alle fall når det gjelder hvor store deler av det offentlige som er berørt. Men streiken, som stopper alt fra bensintilførsel og cruisetrafikk til skoler og sykehjem, har utspring i en krangel om småpenger.

Beregninger BT har gjort viser at under en tusenlapp i året, eller to–tre kroner dagen, skiller det siste tilbudet fra staten og kravene fra fagforeningene.

En tusenlapp

Før meglingen brøt sammen natt til torsdag i forrige uke, la staten frem et muntlig tilbud som flere kilder hevder ville gitt en lønnsvekst på 3,96 prosent. Kravene fra fagforeningene skal ha vært mellom 4,15 og 4,25 prosent.

For en statsansatt, som i 2011 hadde en gjennomsnittlig årsinntekt på 470.800 kroner, vil forskjellen mellom statens tilbud og det høyeste kravet være 1365 kroner i året. Trekker en fra skatten (som går tilbake til staten og kommunen) er forskjellen under tusenlappen.

Tillegget blir enda mindre for de kommuneansatte, fordi de tjener mindre. Fordeler en disse tilleggene på antall dager i året, kommer en godt under tre kroner dagen.

Men pengene er bare en liten del av problemet, skal vi tro de streikendes organisasjoner.

— Dette handler om frontfagets fremtid, og om det skal kunne brukes som rettesnor for offentlig sektor, sierleder i LO Stat, Tone Rønoldtangen.

Vil ikke godta endringen

Mimi Bjerkestrand, leder i Unios største forbund, Utdanningsforbundet, karakteriserer dette som "et av flere tenkte regnestykker."

— Det er mange måter og regne på, og det er sikkert mulig å gjøre dette om til tiendedeler, sier hun, og påpeker at de ikke vet hva tilbudet til kommunalt ansatte reelt ville blitt.

— Men vi vet at megleren ikke kunne legge frem en skisse til løsning fordi avstanden var stor. Vi vet også at frontfagene vil komme opp i lønnsvekst på over fire prosent. Det viktigste er at regjeringen avspiser oss med en dårligere lønnsvekst enn resten av arbeidslivet har fått. Det er helt urimelig. Vi kan ikke godta at lønnsgapet til privat sektor øker ytterligere, sier hun.

Bakgrunnen for modellen med frontfag er at utdanningsgruppene i offentlig sektor i 2003 fikk gjennomslag for at de ikke lenger bare skulle få lønnen sin knyttet opp mot industriarbeiderne. Nye beregninger viste at de i en årrekke hadde sakket stadig lengre bak folk med høyere utdanning i privat sektor.

- Dårlig forhandlingsskikk

Derfor gikk staten og kommunene fra 2003 med på at lønningene skulle følge en kombinasjon av arbeiderne og funksjonærene (ingeniører med mer) i industrien. Det er derfor lønnsveksten i det offentlige de siste ti årene har ligget over industriarbeiderne, men under industrifunksjonærene.

Det er den modellen fagorganisasjonene nå mener staten har droppet, midt i et lønnsoppgjør.

— Når regjeringen går bort fra den måten å regne rammen på, har det større betydning enn noen tideler i årets oppgjør, sier Rønoldtangen.

Mimi Bjerkestrand er enig.

— Regjeringen er med på å bryte den modellen vi har hatt i mange år midt i forhandlingene. Det er særlig dårlig forhandlingsskikk, og svært provoserende.

En halv milliard

Selv om det ikke blir så mye på hver ansatt, blir det likevel en del penger av forskjellen mellom tilbud og krav. I staten, som betaler ut rundt 65,4 milliarder kroner i lønn i året, vil en økning til 4,25 prosent utgjøre rundt 190 millioner kroner.

I kommunene, som ifølge arbeidsgiverorganisasjonen KS betaler ut rundt 186 milliarder kroner i lønn i året (Oslo ikke medregnet), vil den samme prosentøkningen føre til en halv milliard i økte lønnskostnader.

Siden staten har lagt til grunn at lønnsoppgjøret blir på fire prosent i årets overføringer til kommunene, er det trolig staten som til syvende og sist må ta regningen.

Men det offentlige vil ta tilbake minst 25 prosent i skatt (snittet for alle lønnsmottakere, ifølge Finansdepartementet). Dermed blir den samlede regningen nær 550 millioner kroner, hvis fagorganisasjonene skulle få fullt gjennomslag. Det får de neppe.

BT lyktes i går ikke å få en kommentar fra administrasjonsminister Rigmor Aasrud.

Hva mener du om streiken? Si din mening under!

nyg06261.pdf