Konkurransetilsynet er overbevist om at mektige matkjeder er veien til lavere matpriser i Norge. Bare på denne måten får de presset leverandørene slik at forbrukerne får lavest mulig priser.

Matkjedeutvalget foreslo i april å legge til rette for en såkalt «lov om god handelsskikk». Den tar sikte på å passe på hvordan kjeder og leverandører inngår avtaler. Konkurransetilsynet mener dette svekker kjedenes makt, og at det kan føre til dyrere mat her i landet.

Vi er engstelige for at de to viktigste forslagene utvalget kommer med, kan gi dårligere betingelser for forbrukerne — ikke bedre, sier seksjonssjef Magnus Gabrielsen i Konkurransetilsynet.I dag går fristen for å komme med innspill til matkjedeutvalget ut. Blant de største kritikerne er Konkurransetilsynet.

Svak analyse og metode

Da Matkjedeutvalget la frem sin rapport i april i år, sa leder Einar Steensnæs at det var mye som tydet på at forbrukerne ikke fikk den prisen eller de varene de fortjente.

Utvalget mente det var et problem at NorgesGruppen, Coop Norge, Ica Norge og Rema 1000 har for mye makt, og at konkurransen ut mot forbrukerne derfor fungerer dårlig.

Derfor foreslo utvalget en «lov om god handelsskikk», en ombudsmann for å følge opp loven og en matportal for å sammenligne prisene.

Konkurransetilsynet er uenige i disse forslagene, og er meget krass i sin kritikk av Matkjedeutvalgets arbeid og forslag.

- Det er spesielt når utvalget skal bruke den informasjon de har hentet inn til å gjøre analyser, at vi ikke synes de treffer helt, sier Gabrielsen.

Både metode, analyser og tiltakene får gjennomgå i høringsuttalelsen og den vedlagte rapporten Konkurransetilsynet har fått utarbeidet knyttet til Matkjedeutvalgets arbeid.

Gabrielsen påpeker at noen av observasjonene Matkjedeutvalget er gode og informative, men der stopper også enigheten.Dermed går det galt når matkjedeutvalget skal analysere maktforholdene i dagligvarebransjen, mener tilsynet. Normalt er det bra at dagligvarekjedene har stor makt når de skal kjøpe inn varer fra norske leverandører. Det er kun slik de kan presse prisene fra leverandørene nedover, slik at dagligvarekundene kan få lavest mulige priser.

Bra med makt

- Sterke kjeder er bra for forbrukerne. Det vi bekymrer oss for, er konkurransen mellom kjedene når de selger varer til forbrukerne. Det er da de kan sette høye priser og selge varer med lav kvalitet, sier Gabrielsen.

Kritikken til utvalgets arbeid går mye på at utvalget ikke har klart å skille den makten kjedene har som kjøper av varer fra leverandører, kalt kjøpermakten, fra den makten kjedene har som selger av varer til forbrukerne, kalt selgermakten.

- Tiltak som svekker kjedenes kjøpermakt, vil være negativt for forbrukerne. Lov om god handelsskikk kan svekke forbrukernes velferd, og vi vil derfor advare mot å innføre en slik lov, sier Gabrielsen.

Konkurransetilsynet har fått laget en rapport som grunnlag for selve høringsuttalelsen. Den eksterne rapporten er laget av Nils-Henrik von der Fehr, leder ved institutt for økonomi ved Universitetet i Oslo.

Matkjedeutvalgets leder, Einar Steensnæs, mener Konkurransetilsynet ikke tar hensyn til hvordan matkjedene bruker sin makt i sine vurderinger.

Bøndene støtterutvalgets lovforslag

Bondelaget er særlig tilfreds med matkjedeutvalgets forslag om en lov om god handelsskikk med sanksjonsmuligheter og tilhørende ombud.

- Et bredt sammensatt Matkjedeutvalg slår fast i sin utredning av hele verdikjeden, at det har skjedd en maktkonsentrasjon hos matvarekjedene på bekostning av bonde, forbruker og leverandører. Utvalget mener det er nødvendig å iverksette tiltak for å regulere maktforholdene, skriver Bondelaget i en pressemelding.Ombudordningen som utvalget foreslår skal håndheve lovreglene, og ombudet skal aktivt overvåke og rapportere etterlevelsen av loven. – Storbritannia har allerede erfart at det ikke er nok med frivillige bransjetiltak. Urimelig forretningsadferd rammes ikke av konkurranseloven, og det er derfor nødvendig med andre regler, mener Bondelagets leder Nils T. Bjørke.

Handelen sier nei til lov

Tidligere i høst trommet Hovedorganisasjonen Virke sammen til seminar om at handelen er i mot en lov om ny handelsskikk. De mener at reglene Konkurransetilsynet styres etter er tilstrekkelig til å vokte bransjen. Virke hadde fått Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (Nilf) til å lage en rapport. Denne konkluderte blant annet med nordmenn betaler 31 milliarder kroner mer for maten enn andre Nordiske land.

Tollsatser på landbruksvarer og støtte til landbruket koster nordmenn 8 milliarder kroner. Det høye kostnadsnivået på arbeidskraft og lokaler, samt både dyr distribusjon og et høyt antall butikker, koster oss drøyt 13 milliarder kroner.

Resten av beløpet, 9,5 milliarder kroner, kaller Nilf «uforklart», og de forsøker å se på om dette restbeløpet «kan skyldes eventuell mangelfull konkurranse mellom dagligvarekjedene».

KLF vil ha arbeidgruppe

Kjøtt— og fjørfebransjens Landsforbund (KLF) mener at utvalget har gjort mye bra, men at fokuset på verdikjeden for mat har blitt borte på veien.

KLF oppfordrer Landbruks- og matdepartementet til å nedsette en arbeidsgruppe for å se mer i detalj hvordan de ulike markedene for landbruksbaserte, norske råvarer fungerer fra genetikk til detaljhandel.

De er positive til lov om god handelskikk men stiller seg negativt til en dagligvareportal.

- Vi har påvist uakseptabel utøvelse av makt

For leder av Matkjedeutvalget Einar Steensnæs kommer ikke Konkurransetilsynets kritikk som noen overraskelse.

Men han mener det er en stor forskjell på hva Matkjedeutvalget har funnet og det Konkurransetilsynet er opptatt av.

- Tilsynet har vært opptatt av at makten paraplykjedene har, ikke bør reduseres. Vi har sett på utøvelsen av makten og påvist uheldig og uakseptabel utøvelse av makt. Derfor mener vi det er riktig å regulere denne makten gjennom tiltak som også har juridisk gjennomslagskraft, sier Steensnæs.

Han legger til at han skulle ønske Konkurransetilsynet ikke bare vurderte maktens omfang, men måten den blir utøvet på og hvilke konsekvenser det får for forbrukerne.

- Det Matkjedeutvalget har påvist, er at makten i seg selv kan være positiv for forbruker. Men hvis den utøves på en uakseptabel måte, er det ikke til fordel for forbruker. Det burde Tilsynet hatt et mer nyansert syn på, sier Steensnæs.