Landets bruttonasjonalprodukt vokste med 2,8 prosent i siste kvartal i fjor, regnet i årlig rate. Det viser tall fra det amerikanske handelsdepartementet.

Ifølge pressemeldingen gikk konsumet opp med 2 prosent, mens statlige kjøp av varer og tjenester gikk ned 7,3 prosent. Dette skyldes kutt i budsjetter, og da hovedsakelig militærbudsjettet. BNP for hele 2011 er estimert til 1,7 prosent, mot 3 prosent i 2010. 79 analytikere nyhetsbyrået Bloomberg har snakket med forventet at veksten ville være på tre prosent i siste kvartal. Dette utgjør en kraftig forbedring fra kvartalet før da veksten var 1,8 prosent.

I lys av den europeiske gjeldskrisen har mange vært negative til utviklingen i den globale økonomien. Men USA er fremdeles verdens største og viktigste økonomi, og alle økonomers øyne er rettet mot landet når de presenterer tall som viser landets økonomiske utvikling.

— Tallene skjuler svakheter

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen
Sigbjørn Sandsmark

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i First Securities mener veksten ser bedre ut enn hva den egentlig er. — Innmaten står ikke i stil med overskriften. Det ser tilsynelatende greit ut med 2,8. Det er den beste kvartalsveksten siden annet kvartal 2010. Problemet er sammensetningen av veksten, sier han til Aftenposten.no.

Bedriftene produserte for lagrene og ikke for etterspørsel. I tillegg har det vært en nedgang i offentlig forbruk og en nedgang i bedrifters investeringer i bygg. Men boligbyggingen steg og bidro godt til veksten, forklarer han.

Andreassen påpeker imidlertid at han mener amerikansk økonomi er i gradvis bedring.

Bruker seddelpressen

BI-professor Øystein Noreng
Privat

Øystein Noreng, professor ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI mener den amerikanske økonomien på langt nær er friskmeldt. — USA bruker seddelpressen slik at kapitalbalansen forverres. Hele den amerikanske veksten er underskuddsfinansiert. Gjelden øker. Ledigheten er fortsatt høy, sier han til Aftenposten.no.

Noreng er sterkt kritisk til de amerikanske myndighetenes overforbruk

— Amerikanske politikere har ikke klart å få ned budsjettunderskuddet og derfor fortsetter de som før. De sentrale myndigheters inntekter tilsvarer rundt 60 prosent av utgiftene. Dette overforbruket begynte med Bush og har fortsatt siden, påpeker han.

Han mener en mulig utvei av USAs gjeldskrise er inflasjon.

— Inflasjonen kan redusere realverdien av gjelden de har i dag.

- Hva tror du er grunnen til at politikerne velger å øke underskuddet?

— Alt handler om å fri til velgerne, ved å få opp jobbtallene før valget til høsten.

Mer optimistisk

Sjefanalytiker Erik Bruce.
Magnar Kirknes

Sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets er langt mer positiv til utsiktene for den amerikanske økonomien.— Vi har sett fra detaljhandelen at forbrukerne er optimistiske og bruker penger, noe som gjør at etterspørselen holder seg på et brukbart nivå. USA er på mange måter en lukket økonomi, fordi etterspørselen av varene ofte kommer fra landets egne forbrukere, sier Bruce til Aftenposten.no.

Bruce mener nå at situasjonen i verdensøkonomien ser lysere ut enn for bare én måned siden.

- I høst i fjor var signalene fra amerikansk økonomi urovekkende, men nå ser det langt bedre ut. En slik vekst er et lyspunkt for verdensøkonomien, men det er viktig å huske på at det er nødvendig med fortsatt vekst for å få ned den høye arbeidsledigheten i USA, sier Bruce.

Pengepolitisk revolusjon

De ferske tallene fra USA kommer to dager etter at den amerikanske sentralbanken for første gang i historien offentliggjorde sitt eget inflasjonsmål, som er på to prosent. Samtidig sa sentralbanksjef Ben Bernanke at renten vil være lav frem til 2014. Veksten i USAs økonomi er svak, og det er fortsatt problemer i boligmarkedet. På grunn av dette mener sentralbanken styringsrenten bør bli liggende på dagens eksepsjonelt lave nivå på 0-0,25 prosent.

At den amerikanske sentralbanken går offentlig ut med både inflasjonsmål og rentebane, er nærmest revolusjonerende i amerikansk sammenheng, selv om det er en vanlig pengepolitikk i andre land, blant annet Norge.

USAs sentralbanksjef har den siste tiden gjennomført store endringer i amerikansk pengepolitikk.
REUTERS/JASON REED

— Til nå har hovedideen vært at man er mer fleksible ved å ikke offentliggjøre rentebane og inflasjonsmål - ved at man ikke binder seg til noe. Men med Bernanke har vi sett et skifte mot større åpenhet. Det er i stor grad forventningene til rentene som er viktig - ved å kommunisere at renten vil være lav i flere år fremover kan man for eksempel stimulere bedrifter til å gjennomføre investeringer, sier Bruce.

Selv om USAs økonomi går bedre, understreker Bruce at det først og fremst er situasjonen i eurosonen som påvirker Norge.

— For oss er det langt viktigere hva som skjer i Asia og Europa. Men nå ser vi at statsrentene i Italia faller, samtidig som europeiske banker har lettere tilgang på penger. Det er et tegn på at vi er på rett vei, selv om det fremdeles er skjær i sjøen, sier Bruce.