Selv om partiene som vil samarbeide med eurolandene og Det internasjonale pengefondet vant det greske valget søndag, er det fortsatt en meget anspent situasjon i finansmarkedene rundt om i Europa.

Rentene på Spanias tiårige statsobligasjoner er steget til rekordhøye 7,12 prosent rett etter klokken ti mandag formiddag. Det er 0,25 prosentpoeng høyere enn fredag ettermiddag og det høyeste etter at landet innførte euro.

— Det at rentene nå stiger er ikke et godt tegn. Det viser at stemningen i markedene er negativ, sier Knut Anton Mork til ap.no.

- Humanitær krise

Mens børsene i Asia, Oslo, Stockholm og London viste tegn til lettelse mandag morgen, er disse allerede gått i rødt. Euroen, som styrket seg i verdi, faller i verdi igjen. Oslo Børs åpnet friskt opp etter klokken ni, men har siden seget tilbake. Klokken halv elleve er oppgangen borte. Hovedindeksen er i 10.30-tiden ned 0,26 prosent til 390.68 poeng.

Knut Anton Mork i Handelsbanken.
Sigurdsøn, Bjørn/SCANPIX

Børsen i Athen er kraftig opp mandag, men i Spania og Italia peker pilene nedover i aksjemarkedene.— Jeg er overrasket over hvor kortvarig lettelsen ble i markedene, sier Mork.

Ifølge Mork er utfordringene fortsatt enorme for Hellas.

— Hellas gjennomgår nå en humanitær krise, og Nytt Demokrati vil ikke nødvendigvis ha flertall blant velgerne. Det betyr at den politiske situasjonen er sårbar selv om den akutte krisen nå er avverget, sier Mork.

Økonomiske eksperter er nå splittet om veien videre for Hellas: Mens noen spår snarlig krise og euro-exit før året er omme, mener andre at euroens fremtid nå er reddet. Mork deler synet på at Hellas har flere kriser i vente.

— Min vurdering er at det vil komme en ny krise utpå året der Tyskland vil få et sterkt press på seg til å gi etter på kravene som nå er stilt til Hellas. Jeg tror muligens at de vil gi etter for å hindre at Hellas driver ut av euroen.

Fokuserer på Spania

I mellomtiden har nå markedene flyttet fokus fra Hellas til Spania og Italia.

Spania fikk nylig lovnader om inntil 100 milliarder euro - 750 milliarder kroner - i kriselån fra de andre eurolandene for å kunne oppfinansiere sin vaklende banksektor, som har tapt stort på eiendomsboblen i landet.

Kriselånet vil i verste fall øke Spanias statsgjeld til opp mot 90 prosent av landets årlige verdiskapning, BNP. Reaksjonen på lånet har vært svært blandet: Selv om Spania nå får tilgang til mye lån til en fornuftig rente, er tilliten til at Spania skal kunne klare seg uten ytterligere hjelp tilsynelatende svekket.

Dermed er Spania, som har en langt større og viktigere økonomi enn Hellas, blitt sentrum for sommerens kapittel i den nå to år lange gjeldskrisen i Europa.

Og bakom lurer Italia, som igjen er vesentlig større enn Spania. Italienske, tiårige renter er i 10.30-tiden opp 0,13 prosentpoeng til 6,05 prosent.

Glade finansministre

Eurolandenes finansministre sendte ut en gledesmelding etter at det ble klart at samarbeidsvillige Nytt Demokrati ble valgets vinner, foran det venstreradikale protestpartiet Syriza.

«Vi er overbevist om at fortsatte budsjett- og strukturreformer er Hellas' beste garanti for å takle dagens økonomiske og sosiale utfordringer og for en mer fremgangsrik fremtid for Hellas i eurosonen», heter det fra finansministrene.

Konservative Nytt Demokrati må forhandle med sin gamle rival PASOK og Det demokratiske venstrepartiet for å få på plass en flertallsregjering.

Mange fryktet at samarbeidet mellom Hellas, EU, Det internasjonale pengefondet og Den europeiske sentralbanken ville bryte sammen dersom Syriza stakk av med valgseieren - og de 50 ekstra mandatene i nasjonalforsamlingen som gis til det største partiet.

Samtidig hadde verdens største sentralbanker varslet tiltak dersom valget skapte en akutt krisesituasjon.

Dette fikk trolig enkelte markedsaktører til å håpe på kraftfulle grep fra sentralbankene - som igjen kunne gi børsoppgang og rentefall. Men hittil er det ikke kommet noen tiltak.