— Det er klart det er uheldig når noen blir tiltalt og dømt for et forhold de aldri skulle vært tiltalt for, sier førstestatsadvokat Eirik Stolt-Nielsen, som var aktor i saken mot eks-advokat Marius Reikerås da den gikk for Gulating lagmannsrett nylig.

Dommerne i lagmannsretten frifant den tidligere advokaten for underslag, etter at han først ble dømt i Bergen tingrett. De retter krass kritikk mot politiet og påtalemyndighetens håndtering av denne delen av saken mot Reikerås.

Misforstått i tre rettssaker

Underslagstiltalen bunnet i en uenighet om oppgjør til noen av Reikerås' medhjelpere i den såkalte nordsjødykkersaken, der han representerte flere dykkere som krevde erstatning fra staten. Da dommer Arne Lyng i Oslo tingrett fastsatte advokatsalæret i saken, fikk Reikerås et brev der det var listet opp hvilke krav dommeren godtok fra hans medhjelpere og fra enkelte av nordsjødykkerne som hadde hatt utgifter i forbindelse med rettssaken.— Slik dette brevet ble lest både av de involverte som var nevnt i det, av påtalemyndigheten og av Bergen tingrett, ble det forstått slik at Reikerås ble instruert til å fordele de nevnte beløpene til alle kravshaverne som var nevnt i brevet, sier Stolt-Nielsen.

Reikerås var uenig, og betalte bare ut deler av summene til to advokater som hadde arbeidet sammen med ham i nordsjødykkersaken.

De to begjærte ham derfor konkurs, og en av dem anmeldte ham også for underslag. Dommerne som behandlet konkurssaken både i Bergen tingrett og i Gulating lagmannsrett tolket Lyngs brev som at Reikerås ble pålagt å betale advokatene. Og da statsadvokaten noen måneder senere tok ut tiltale mot Reikerås for flere forhold, var det påståtte underslaget ett av punktene i tiltalen – basert på nøyaktig samme tolkning av brevet.

Til tross for protester fra Reikerås og hans forsvarer Arild Dyngeland, leste også dommerne i straffesaken brevet på samme måte.

— Vi argumenterte for at retten fastsetter et salær til den advokat som er oppnevnt, og at det deretter er opp til advokaten å fordele dette til eventuelle medhjelpere. Men vi ble ikke hørt, sier Dyngeland.

Oslo-dommer reagerte

Reikerås ble dermed dømt for underslag. Men da dommer Lyng i Oslo ble oppmerksom på dommen, reagerte han.

Lyngs mening med brevet var nemlig akkurat den samme som Dyngeland og Reikerås forgjeves hadde forsøkt å overbevise dommerne i straffesaken om.

— Derfor ble jeg overrasket da jeg ble klar over dommen fra Bergen tingrett, sier Lyng.

Lyng kontaktet statsadvokatene i Hordaland og gjorde oppmerksom på at tiltalen og dommen mot Reikerås bygget på en ren misforståelse.

— Dermed måtte vi påstå frifinnelse på dette punktet da saken mot Reikerås kom opp for lagmannsretten, sier Stolt-Nielsen.

Reikerås mener frifinnelsen viser at han ble utsatt for et justismord da tingretten dømte ham for underslag.

— Dette kunne vært unngått dersom politiet og påtalemyndigheten hadde giddet å ta én telefon til Lyng. Det er uhyre trist, ikke bare for meg, men for rettsstaten, sier han.

Også Lyng er kritisk til påtalemyndighetens arbeid.

— Jeg er litt overrasket over at ingen, verken aktor eller forsvarer, har spurt meg om hva jeg mente med formuleringene i brevet. For tiltalen bygger jo på min beslutning, sier Lyng.

- Saken var opplagt

Førstestatsadvokat Stolt-Nielsen vedgår at Reikerås aldri burde vært tiltalt for underslag.

— Det er lett å si i etterpåklokskapens lys, men vi skulle selvfølgelig ønske at vi kunne spart Reikerås for denne tiltaleposten. Det er bra vi nå fikk rettet det opp i lagmannsretten, sier han.

— Både Lyng og Reikerås selv påpeker at denne saken kunne vært ute av verden langt tidligere hvis noen hadde spurt Lyng om hvordan saken hang sammen. Hvorfor ble han aldri kontaktet?

— Det blir spekulasjoner fra min side, siden jeg ikke var inne i denne saken fra starten. Men jeg tror ikke de som leste det aktuelle brevet følte seg det minste i tvil om hvordan det måtte tolkes. Jeg forsto det selv akkurat slik alle andre forsto det da jeg leste det, sier Stolt-Nielsen.

Reikerås' forsvarer Arild Dyngeland på sin side mente saken var så klar at han ikke så behov for å kalle inn Lyng som vitne.

— Jeg holdt forståelsen av salærreglene som såpass opplagt at det fremsto helt unødvendig, sier Dyngeland.

Han mener etterforskningen i saken ikke har vært god nok.

— Den opprinnelige tiltalebeslutningen omfattet både bedragerier, underslag og utroskap som Reikerås nå er frifunnet for. For meg fremstår det som at politiet har mottatt anmeldelser og dokumenter fra motparten i saken, og oversett at det er et partsinnlegg. Politiet burde i stedet ha etterforsket saken selvstendig. Det de har gjort har vært altfor lite og altfor sent, sier Dyngeland.