Om ikke Kongressen blir enig om å unngå at USA går utfor det som kalles The Fiscal Cliff (skattestupet), kan amerikanerne vente seg resesjon og tap av 2 millioner arbeidsplasser, sier CBOs direktør Doug Elmendorf.

Ifølge Elmendorf vil de automatiske kuttene og skatteøkningene føre til en brå slutt på den nåværende veksten på 2,25 prosent.

I stedet blir det en negativ vekst på 0,5 prosent neste år, inkludert et dypt fall på 2,9 prosent i første halvår, mens arbeidsløsheten vil stige til over 9 prosent og bli liggende på det nivået iallfall til slutten av 2014.

Om Kongressen derimot vedtar tiltak for å unngå det fryktede stupet, kan USA fortsette med en beskjeden vekst på rundt 1,7 prosent, og arbeidsløsheten vil bli liggende på rundt 8 prosent, slik som nå.

Giftig kombinasjon

The Fiscal Cliff er kombinasjonen av kraftige nedskjæringer på statsbudsjettet som Kongressen vedtok i august i fjor, og avviklingen av skattereduksjonene som ble innført av president George W. Bush og som utløper i januar.

De automatiske nedskjæringene ble vedtatt som ledd i en pakke som demokrater og republikanere ble enige om for å unngå en ny bitter debatt om heving av USAs gjeldstak før valget i november i år.

Både forsvarsbudsjettet og en rekke andre innenlandske budsjetter rammes, samtidig som en plutselig skatteøkning for alle innebærer en markert inndragning av kjøpekraft og dermed redusert forbruk.

Fastlåst

Avtalen om budsjettkuttene var aldri ment å være varig, og både demokrater og republikanere er skjønt enige om at kuttene er altfor drastiske.

Men republikanerne nekter å gå med å endre avtalen før demokratene godtar å videreføre skattekuttene.

Demokratene på sin side vil at skattekuttene skal videreføres for vanlige folk, men ikke for de rikeste.

I det nåværende politiske klimaet, med valg på president og kongress i november, er ingen av partene innstilt på å gi slipp på prinsipper og søke kompromiss. Etter valget øker muligheten for handling, men det er likevel langt fra sikkert det blir noen avtale i tide.

Om den fastlåste situasjonen dermed fortsetter, trer både nedskjæringene og skatteøkningene i kraft samtidig i januar, paradoksalt nok samtidig som Kongressen må trå til med en ny bitter debatt om heving av gjeldstaket.

Redusert underskudd

Men selv om USA ender i nedgangstider på kort sikt, ville en manglende enighet om å unngå stupet føre til at statens budsjettunderskudd fra en dag til den neste reduseres med nesten 500 milliarder dollar, til rundt 641 milliarder.

Elmendorf sier at om Kongressen stanser marsjen mot stupet, vil USA fortsette å operere med et budsjettunderskudd på over 1.100 milliarder dollar, noe som ikke er mulig å bære i det lange løp.

Den raskt voksende statsgjelda som slike gigantunderskudd år etter år fører til, øker risikoen for en enda dypere krise på lengre sikt. Det vil i sin tur skremme bort investorer og innskrenke adgangen til rimelige lån for å finansiere underskuddet.

— På et punkt i framtiden blir vi nødt til å be folk betale betydelig mer i skatt, finne seg i betydelig dårligere offentlige tjenester, eller begge deler samtidig, sier Elmendorf.