• Det har gått bra veldig lenge, men nå går det veldig bra, sier Pepper-eier Vegard Moberg Nilsen.

Fra han åpnet den første Pepper-butikken i 1995, har Nilsen nå tre butikker ved siden av hverandre i Nygårdsgaten. I 2008 åpnet franchisefilialen Acne, og i fjor åpnet Pepper 2 dørene. Siden 2008 har inntektene mer enn doblet seg.

— Klær har fått en helt annen posisjon i folks liv, og internett ført til en enorm økning i kunnskap og interesse for klær, sier Nilsen.

— Før måtte vi nesten undervise kundene og forklare hvorfor en vare kostet det den gjorde, hvordan den var laget, hvor den var laget, at det ikke var barnearbeid involvert og så videre. Nå kan folk ekstremt mye mer, har egne blogger og deler informasjon på sosiale medier, sier han.

Skjerfer seg

Det er ikke bare den økonomiske trenden som er positiv for Pepper. Bergenserne har lagt sin elsk på et burgunderfarget skjerf fra det svenske motemerket Acne.

— Jeg tør nesten ikke si hvor mange vi har solgt. Det er helt ekstremt. I Paris-butikken tok de inn fem skjerf og har solgt ett, mens vi har solgt flere tusen. Det er jo nesten litt usjarmerende, men det er et resultat av fokusert jobbing, sier Nilsen.

Pepper ble forespurt om å åpne merkets første franchisebutikk utenfor Sverige i 2008. Det har vist seg å være en lønnsom affære. Selskapet får nå godt over halvparten av omsetningen fra Acne-franchisen.

— Den gang var merket smalt, men vi sa ja på stående fot. Nå har merket blitt mer kjent både i Norge og internasjonalt, og har butikker i New York, Tokyo, Berlin og Paris. Jeg hadde aldri trodd det skulle gå så bra, utviklingen har vært ekstraordinær, sier Nilsen.

Penger i tekstil

I fjor omsatte det lille kleskonsernet for nærmere 10,5 millioner kroner, en økning på 20 prosent fra året før.

— Det har gått bra veldig lenge, men nå går det veldig bra. Vi kommer til å omsette for noen millioner mer i år, og har klart å holde kostnadene på samme nivå som fjoråret, sier Nilsen.

Til tross for vekst i både omsetning og resultater, er det ikke penger som driver ham. Selv er han lignet med en inntekt på 351 250 kroner i 2011.

— Det kreative har alltid vært min hovedmotivasjon. Når du jobber hardt med noe over lengre tid, er det likevel en fin bonus å se resultat av alt arbeidet, også økonomisk. Dette er ikke en bransje for den som bare er motivert av penger, da kan du heller være bolighai, sier han.

Marked i vekst

Også den norske klesbransjen er i vekst. Fra januar til august i år viser Statistisk sentralbyrås detaljomsetningsindeks en vekst for hele klesbransjen på 5,8 prosent. I 2011 ble det solgt klær for 38 milliarder kroner

— Norske inntekter øker, og nordmenn kjøper mer klær. Når mange har god inntekt, tilfaller det gjerne et økende luksusmarked, sier Bror Stende, direktør for mote og fritid i bransjeorganisasjonen Virke.

I 2011 ble det satt ny importrekord av klær. Norske klespriser er halvert siden 1995, og utgifter til klær utgjør omlag fire prosent av husholdningenes utgifter, mot 15 prosent på 1950-tallet. Selv om nordmenn lar kortene gå varme, er det er i all hovedsak kleskjedene som tjener penger.

— Kjedebutikkene tjener på at de kontrollerer hele verdikjeden. Hos frittstående butikker er det ofte svake marginer og dårlig inntjening. Mange som driver høyprofilerte butikker driver med hjertet, og ikke med tanke på ren business, sier Stende.