En samlet miljøbevegelse står bak kravet om mer fornybar energi. Alle de politiske partiene vil satse mer.

EUs fornybardirektiv vil trolig heve ambisjonene ytterligere.

Men en vekslende allianse av naturvernere, turistnæringen og naturglade lokalpolitikere stikker oftere og oftere kjepper i hjulene for satsingen.

Splid

— Vindmøller og kraftledninger skaper allerede splid over hele landet. Men konfliktene vi nå ser, er bare begynnelsen, sier direktør i Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) Agnar Aas:

— Elektrisk kraft basert på ren, fornybar energi er en viktig del av løsningen for å få ned de globale CO-2 utslippene som forbruk av fossilt brennstoff står for i dag.

— Det betyr at vi i langt større grad må vurdere inngrep i norsk natur for å hindre økt global oppvarming.

Det vil i stadig større grad kunne splitte miljøbevegelsen og de politiske partiene på høyre- og venstresiden.

Årsaken er at klassisk naturvern og klima står på hver sin side i disse konfliktene, sier Aas.

Han har en nøkkelrolle i utbyggingen av fornybar energi fordi NVE konsesjonsbehandler alle søknader om ny kraftproduksjon og oppgraderinger av strømnettet.

Stadig flere inngrep

På sitt bord har NVE nå søknader om så mye som 170 mil med nye kraftlinjer i «sentralnettet» – strømmens motorvei gjennom Norge (se kart).

Det inkluderer den ni mil lange konfliktstrekningen mellom Sima og Samnanger i Hardanger. Statnetts investeringsprogram på hele 40 milliarder kroner frem til 2020, gjør at alle landsdeler vil komme i kontakt med nye «monstermaster».

Antallet søknader om nye vindmølleparker, fra Finmark til Agder, har også vokst kraftig. Det har utløst protester fra lokalbefolkningen mange steder (se kart).

Motstand

Og, som om ikke det er nok, er et stort antall små vassdrag og elver blitt temmet til kraftverk de siste årene.

Også det har sine motstandere, ikke minst innad i miljøbevegelsen. Naturvernforbundet og Natur og Ungdom lanserte i høst kampanjen «Redd elvene». Hovedhensikten er å få vernet 100 elver mot kraftutbygging.

Men andre mener slike naturinngrep - kraftlinjer, vindmøller og vannverk – må til for å for at Norge skal kunne eksportere mer ren kraft til erstatning for kull og gass i Europa.

Linjene skal også sørge for at petroleumssektoren, som i dag står for en fjerdedel av norske CO-2 utslipp, bruker mindre fossil energi og mer ren strøm.

Dessuten vil bedre sikkerhet og større garanti for at strømmen kommer frem, redusere behovet for å fyre opp klimafiendtlige gasskraftverk når vannmagasinene er tomme.

Splitter de grønne

At miljø står mot miljø, naturvern mot klima - i stadig flere saker - gjør livet vanskeligere både for miljøorganisasjoner og miljøpartier.

— At naturvernmotstand og folkelig motstand står mot nødvendige klimatiltak, er et dilemma vi nå opplever hele tiden, sier nestleder i Bellona, Marius Holm.

— Alle miljøorganisasjonene forsøker å balansere, mener han.

Men konflikten mellom naturvern og klima tvinger også frem tydeligere forskjeller mellom miljøorganisasjonene.

I saken om kraftlinjer i Hardanger har både Bellona og Zero brutt ut av de grønnes rekker.

Etter at ekspertutvalgenes rapporter ble lagt frem tirsdag, understreket begge behov for en kraftlinje i Hardanger.

De er også skeptiske til å la sjøkabel forsinke utbyggingen. Det er stikk i strid med standpunktene til Naturvernforbundet, DNT, Norges Miljøvernforbund og WWF.

— Økt produksjon av fornybar energi krever økt nettkapasitet. Derfor trenger vi linjen i Hardanger, forklarer Holm.

Vondt for SV

Også i politikken merkes det grønne dilemma på kroppen, ifølge Erling Sande (Sp), leder av energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

— I Norge har naturvern og miljøvern gått under ett. Nå trenger vi et tydeligere skille fordi det vil være god miljøpolitikk å bygge ut mer fornybar energi, men det vil gå på bekostning av naturvernet. Sp mener det er nødvendig, men det er vondt for Venstre og for SV, sier Sande.

En regjeringskilde sier SV og det SV-styrte Miljøverndepartementet, i en rekke aktuelle saker om fornybar energi, spriker fordi partiet både ønsker å kutte klimautslipp samtidig som det vegrer seg for å godkjenne store naturinngrep, som nye høyspentmaster i Hardanger.

Hele Europa

SV kan trøste seg med at de ikke er alene om å rives mellom klima og naturvern.

— Dette er en felles, europeisk utfordring, sier Bellonas Marius Holm.

I Tyskland skal 80% av den nye kraften som bygges ut frem til 2025, være fornybar. Store mengder kraft må transporteres fra vindmølleparker i nord til industriområdene i Ruhr og Bayern.

Totalt mener tyske myndigheter det trengs 360 mil med nye høyspentmaster. De er 80 meter høye, det dobbelte av «monstermastene» i Hardanger.

Som i Norge har miljøbevegelsen i Tyskland gått på barrikadene, mange i kamp mot de nye mastene – og mange i forsvar for den storstilte satsingen på fornybar energi.

Konfliktene vi nå ser, er bare begynnelsen
Agnar Aas, NVE-direktør