• Jeg er bare en landsens dyrlege. Hva jeg tjener, har ikke særlig offentlig interesse, sier Dagfinn Berg (62). Han vil bli kvitt offentlige skattelister og har trukket staten for retten.

62-åringens rettssak mot staten startet i dag, mandag, i Nordhordland tingrett.

Berg mener at offentliggjøring av elektroniske, søkbare skattelister på internett er en krenkelse av hans rett til privatliv. Han mener slik offentliggjøring også mangler hjemmel i lov.

— Mobbet

— Jeg føler meg mobbet av staten. Når journalister påstår at jeg er kommunens tredje rikeste, bør i hvert fall opplysningene som ligger til grunn for det være riktige, sier Berg til bt.no.

Lindås-mannen fikk bakoversveis da han i oktober 2010 slo på PC-en for å sjekke omtalen av 2009-skatten.

I 2009 hadde han solgt dyreklinikken sin, og var forberedt på at det ville gjøre utslag. Nå viste det seg han sto oppført med en inntekt som var 1,45 millioner for høy.

Det ga ham tredjeplass på inntektslisten i Lindås kommune.

- Et veldig ubehag

— Mange ville følt seg stolte over å være kommunens tredje rikeste. Jeg følte bare et veldig ubehag med det, sier Berg.

— Jeg kan tåle falske opplysninger og påstander om meg fra privatpersoner og eventuelle motstandere jeg måtte ha. Men at et sosialdemokrati kan formidle falske opplysninger om sine borgere, det hører ikke hjemme noe sted. Det er noe jeg forbinder med Putins Russland eller Lukasjenkos Hviterussland, ikke Norge, sier Berg.

Feilen i ligningen fikk han raskt rettet opp gjennom kontakt med Skatt vest.

Men å få feilen fjernet fra skattelistene som svirrer på nettet, er verre. Ifølge Bergs advokat, Torill Terese Lie, ligger Bergs feilaktige ligningstall fortsatt ute på mange nettsteder.

- Jeg er krenket

— Jeg følte meg mobbet, og gjør det fortsatt. Feilen ligger der ute ennå, den, på nettet. Staten kan ikke hjelpe meg å rette feilen de selv har gjort, selv om jeg antar de har kompetansen til det, sier Berg.

- Rettssaken gjelder om du er krenket. Hva er formålet med å gå til sak?

— I min verden er jeg krenket, for meg er det fastslått. Formålet er å bli kvitt hele uvesenet med offentliggjøring av skattelistene. Og de som klapper meg mest på skulderen i kampen, er folk som står nederst på skattelistene. Det er verdt å merke seg, sier Berg.

Gir seg ikke

Han mener debatten rundt offentlige skattelister har gått i det samme sporet de siste 20 årene.

— Skjer det noe feil, skylder Skatteetaten på tastefeil. Og pressens folk snakker om åpenhet. Det er på tide å bringe inn noen nye aspekter i saken, sier Lindås-mannen, som ikke har tenkt å gi opp så lett.

— De traff på feil mann, siden jeg er så kampklar. Jeg kommer aldri til å gi opp. Jeg vet at fornuften og jussen vil vinne til slutt, sier Berg.

- Har dette fått noen konsekvenser for deg?

— Det har gjort meg forbannet og gitt meg ubehag. Sånne ting sprer seg fort i en liten kommune, sier Berg.

Dyre Mercedeser

Han forteller blant annet at han er svært bilinteressert.

— Når jeg nå ser på biler, får jeg nesten ikke sett på de bilene jeg er interessert i. Jeg blir trukket bort til dyre Mercedeser i millionklassen. Men jeg har aldri vært noen holden mann, sier Berg.

Han tror også at den statlige tallfeilen kan gi feil inntrykk av hvor lukrativt det er å være dyrlege.

— Det blir fort en holdning til at «disse dyrlegene tjener så mye». Jeg fikk til og med sms-kommentarer fra kollegaer som påpekte hvor utrolig mye jeg fikk ut av praksisen min.

Fikk først avslag

Berg føler seg altså så krenket at han saksøkte staten ved Finansdepartementet.

I første omgang ble søksmålet avvist, men Gulating lagmannsrett kom til en annen konklusjon. I sin avgjørelse skrev lagmannsretten blant annet at offentliggjøringen av skattelistene «berører grunnleggende forhold mellom det offentlige og den enkelte borger».

Staten avviser

I retten i dag sa statens advokat, Ole Marius Emberland fra Regjeringsadvokaten, at de mener det ikke er grunnlag for kravet fra Berg.

— Etter vårt syn dreier offentliggjøring av Bergs skatteopplysninger seg ikke om privatlivets fred. Skulle retten være uenig i det, mener vi uansett at det Berg er utsatt for ikke kvalifiserer til å bli kalt et inngrep, sa Emberland i sitt innledningsforedrag.

Siden 1863

I sin innledning trakk han frem at skattelistene i Norge har vært offentlige i hvert fall siden 1863, lenge før Skatteloven kom på starten av 1900-tallet.

— Det er beklagelig når det skjer feil, men de fleste vet at skattelistene som legges frem er basert på en foreløpig beregning. Synet er at fordelene med offentliggjøring oppveier ulempene, sa Emberland.

Han påpekte også at ordningen med offentlige skattelister har vært kraftig omdiskutert.

— Ved alle lovendringer og forslag om lovendringer har det vært diskusjoner rundt, skepsis til og uenighet om ordningen. Det har vært en kontinuerlig diskusjon om offentlige skattelister i lang tid. Men det ble flertall for offentliggjøring blant annet da Ligningsloven kom i 1980, sa Emberland.

Støtte-argumentene

Regjeringsadvokaten trakk også frem en rekke argumenter som opp gjennom tiden er fremført til støtte for offentlige skattelister:

  • Øker legitimiteten: Hemmelighold vil gi grunnlag for spekulasjoner rundt hvordan skatteetaten kommer frem til ligninigstallene.
  • Gir lojalitet og tillit til skattesystemet.
  • Du kan sjekke at du lignes likt som personer med lignende inntekts- og formuesforhold.
  • Det gir samfunnskontroll av myndighetene.
  • Synliggjør forskjeller i samfunnet, og bidrar dermed til debatt om skattesystemet som sådan.
  • Ordningen med offentliggjøring har lang tradisjon i Norge, i hvert fall tilbake til 1863.
  • Pressens behov og rolle: Blant annet demokratisk kontroll og mulighet til å sette søkelys på inntekts- og formuesforholdene i samfunnet. Skattetallene er en premissleverandør for kritisk samfunnsdebatt.

- Gi meg pengene!

For Dagfinn Berg er alle argumentene en fattig trøst. Til bt.no sier kamphanen spøkefullt:

— Staten kunne gitt meg de 1,45 millionene. Da skulle jeg holdt kjeft!

AVVISER: I retten i dag sa statens advokat, Ole Marius Emberland fra Regjeringsadvokaten, at de mener det ikke er grunnlag for kravet fra Berg.
ØRJAN DEISZ