Høsten 2001 ble skattelistene lagt ut elektronisk. Det varte ikke lenge før Internett-avisene laget søkemotorer som gjorde at vi i løpet av minutter kunne finne ut hvor mye hver av våre kolleger tjente i 2000. Selv om skattelistene rapporterer skattbar inntekt og ikke lønn, ga dette likevel en pekepinn på hvor en sto lønnsmessig. Noen oppdaget at de tjente mer enn sine kolleger og kunne flire. Andre oppdaget at de tjente mindre enn sine kolleger og flirte kanskje ikke fullt så mye.

Dette informasjonssjokket førte til at mange av dem som oppdaget at de tjente mindre enn sine kolleger sluttet i jobben sin. Det viser Ingeborg Foldøy Solli (UiS) og jeg i en studie med tittel «Lagging behind the Joneses: The impact of relative earnings on job quitting» som er finansiert av Norges forskningsråd. Studien baserer seg på registerdata fra Statistisk sentralbyrå som omfatter hele Norges befolkning.

Det niende bud

Det er en del av menneskets natur å sammenligne seg med andre. Man er ikke bare opptatt av hva en selv har, men også opptatt av hva en selv har i forhold til naboer, venner og kolleger. Derav også det niende bud: «Du skal ikke begjære din nestes eiendom». En rekke eksperimenter i psykologi og adferdsøkonomi viser at vi ofte er villige til å tjene mindre selv, dersom det sikrer at vi tjener mer enn motparten.

Valg i arbeidsmarkedet

Selv om det er velkjent at vi ønsker å tjene mer enn andre, vet vi lite om hvordan dette påvirker våre valg i arbeidsmarkedet. Vår studie viser at menneskets ønske om å tjene mye i forhold til sine kolleger, gjør at mange av dem som oppdager at de tjener mindre enn sine kolleger slutter i jobben sin.

Eksperiment

Vår studie analyserer publiseringen av søkbare skattelister som et kvasinaturlig eksperiment med én eksperimentgruppe og én kontrollgruppe. Eksperimentgruppen består av alle som var i fulltids jobb i år 2000. Vi er interessert i om de som tjente mindre enn sine kolleger i 2000 i større grad sluttet i sin jobb innen to år enn de som tjente mer enn sine kolleger. Lønnssammenligningen blir gjort mellom kolleger på samme arbeidsplass med lik utdannelse og lik alder.

Kontrollgruppe

Det er viktig å merke seg at det i tillegg til informasjonssjokket høsten 2001, er mange grunner til at det kan være forskjell i andelen som slutter i jobben sin mellom de som tjener mye og de som tjener lite. Det kan for eksempel være at lønnen reflekterer lav innsats som igjen reflekterer lite motivasjon og høyere sannsynlighet for å slutte.

For å ta hensyn til slike generelle forskjeller inkluderer vi en kontrollgruppe som består av alle som var i fulltidsjobb i 1998. Nå ser vi på om de som tjente mindre enn sine kolleger i 1998 i større grad slutter i sin jobb innen to år enn dem som tjente mer enn sine kolleger. På denne måten kan vi trekke fra den generelle forskjellen i andelen som sluttet i jobben sin mellom de som tjener mye og de som tjener lite, og som ikke skyldes publisering av skattelistene på Internett høsten 2001. Dette kalles en forskjell-i-forskjeller metode.

Mindre motivasjon

Analysen viser at informasjonssjokket førte til en ti prosent økning i andelen som sluttet i jobben blant dem som tjente lite i forhold til sine kolleger. Dette tyder på at mange av dem som oppdaget at de tjente mindre enn sine kolleger mistet noe av motivasjonen til å fortsette i samme jobb og derfor sluttet.

På noen arbeidsplasser – som i skolen – er det neste ingen forskjeller i lønn, mens på andre arbeidsplasser – som i bank og finans – er forskjellene svært store. Dersom våre resultater skyldes at folk bryr som om hvor mye de tjener i forhold til sine kolleger, så skulle vi tro at effektene er størst på arbeidsplasser med store lønnsforskjeller. Det er nettopp det vi finner.

Ny jobb

Hva skjedde så med dem som sluttet i jobben sin fordi de tjente mindre enn sine kolleger? Mistet de all motivasjon til å jobbe og falt ut av arbeidsmarkedet, eller skaffet de seg en ny jobb? Analysen viser at de fleste fikk seg en ny jobb med bedre lønn. Det kan se ut som om publisering av skattelistene på Internett mobiliserte mange mennesker til å utnytte mulighetene sine bedre.

Prestasjonsbasert lønn

Lønnsforskjeller på en arbeidsplass kan reflektere at bedriften har prestasjonsbasert lønn og at noen er flinkere til å gjøre jobben sin enn andre. Samtidig som prestasjonsbasert lønn kan motivere arbeidstagere til å gjøre en bedre jobb, er det velkjent at prestasjonsbasert lønn kan føre til misnøye på arbeidsplassen. Forskjeller i produktivitet kan være vanskelige å observere og kanskje vanskelig å erkjenne for den som er minst produktiv.

Er resultatene i vår studie et argument for eller mot prestasjonsbasert lønn på arbeidsplassen? Dette må vi forske mer på, men det faktum at de fleste som sluttet fikk seg en ny jobb med høyere lønn, antyder at de minst produktive ble mobilisert til å finne jobber som de passet bedre til.