— Det virker som om det er bygget opp en myte om at det er på kjedenivå at de store pengene tjenes. Det er det ikke, sier konkurransedirektør Christine B. Meyer.

Konkurransetilsynet mener matvarekjedenes makt er en fordel for forbrukerne, fordi de kan presse ned prisen på handlekurven din.

— Vi frykter at dersom en større del av makten flyttes til leverandørene, så vil det ikke komme forbrukerne til gode, sier Meyer.

I dag leverer hun Konkurransetilsynets uttalelse om Matkjedeutvalgets rapport om maktforholdene i dagligvarehandelen. Matkjedeutvalget ble oppnevnt av Landbruksdepartementet for å granske dagligvaregigantenes makt, og leverte sin rapport i vår. Utvalget konkluderte med at kjedene har for stor makt, og vil innføre tiltak for å begrense den.

Skivebom, mener Meyer.

- Man ser seg litt blind på små leverandører som ikke klarer å nå frem til kjedene, men fra vårt ståsted er det største problemet at vi har så mange dominerende leverandører innenfor ulike segmenter, sier Meyer.

Kjedemakt er bra

— Vi ønsker at kjedene er tøffe i forhandlinger med leverandørene, sier seksjonssjef Magnus Gabrielsen i Konkurransetilsynet. Sterke kjeder en fordel for forbrukerne, mener han.

Hvis makten ligger hos leverandørene, betyr det høyere priser, dårligere utvalg og mindre nyskapning. Tilsynet mener Matkjedeutvalget glemmer den sterke konsentrasjonen i leverandørleddet og at kjedemakten er en nyttig motvekt til leverandørenes makt.

I neste omgang, når dagligvarekjedene skal selge videre til forbrukerne, er det omvendt. Da er det viktig at kjedene konkurrerer så fillene fyker, og makten ligger hos forbrukerne.

Matkjedeutvalget valgte feil kurs helt fra starten, mener Konkurransetilsynet. Feilen ligger i at utvalget brukte en metode hentet fra analyse av politiske maktforhold, i stedet for samfunnsøkonomiske metoder for å analysere makt i markeder. Resultatet er at utvalget ikke klarer å skille mellom om makten ligger hos kjøperne eller selgerne, makt er et problem uansett. Det blir feil, ifølge Gabrielsen.

Tilsynet mener det finnes flere klare tegn på at konkurransen om forbrukernes gunst fungerer.

Tøff konkurranse

I forbindelse med høringsuttalelsen har Konkurransetilsynet undersøkt lønnsomheten hos dagligvarekjedene (se grafikk). Lignende undersøkelser i Sverige og Storbritannia viser at fortjenesten ligger høyere der enn i Norge.

— Hypotesen om at høye fortjenestemarginer kan være årsaken til høyere priser stemmer ikke, sier Gabrielsen.

De siste årene har ICA tapt markedsandeler, spesielt på bekostning av Rema 1000.

— ICA-tapene og andre endringer i markedsandel er en indikasjon på konkurranse, sier Gabrielsen.

Et tredje tegn på at konkurransen fungerer er endringer innad i kjedene, der lavprisbutikkene vinner frem på bekostning av butikkene med størst vareutvalg og egne ferskvareavdelinger (se egen artikkel).

Lettere å etablere seg

Selv om Konkurransetilsynet frikjenner dagligvarekjedene fra Matkjedeutvalgets kritikk, mener tilsynet det er grunn til å se på hvordan konkurransen i butikkleddet kan økes.

Importvernet på mat gjør at utenlandske dagligvarekjeder ikke kan ta med seg sine avtaler og sitt vareutvalg om de vil etablere seg i Norge. Det betyr at de må bygge seg opp helt fra grunnen av.

— Vi anbefaler å se på om det er mulig å lette på importvernet, sier Gabrielsen.

Tiltak nummer to er å gjøre det lettere å bygge opp et stort butikknett raskt. Et forslag er å gjøre som i Sverige, der myndighetene kan ta hensyn til konkurransen i en bransje når byggesøknader vurderes.

Si din mening i kommentarfeltet under!

PRISGRAFIKK.JPG