Grunnbeløpet er fast: 100 kroner i uken for å holde eget rom ryddig. Middagslaging gir 50 kroner i tillegg. Det vanker også ekstra for støvsuging og andre oppgaver i hjemmet. Innsats på skolen blir også honorert.

— Jeg får akkurat det samme som Erik, sier Nina til Aftenbladet.no.

Men forbruket er noe forskjellig. Mens Erik, som går på videregående, gjerne bruker deler av ukelønnen på noe godt i kantinen på skolen, spanderer Nina litt smykker og klær på seg selv.

Pengene til kleskjøp får hun som regel igjen av foreldrene. Det er ikke meningen at Nina og Erik skal holde seg selv med klær.

Ramme for forbruket

I november la Nordea fram en undersøkelse over norske barn og ungdommers lommepenger i Norge og resten av Norden. Undersøkelsen er laget av meningsmålingsinstituttet Synovate.

Svar fra foreldrene til vel 1000 norske barn og unge dannet grunnlaget for den norske undersøkelsen. Denne viser at 45 prosent av norske barn og unge i alderen 6 til 17 år får lommepenger. 55 prosent får det ikke. Men de står likevel ikke tomhendte, skal vi tro forbrukerøkonom Christine Warloe i Nordea.

— De får helt sikkert noe, de også, men mer tilfeldig og gjerne etter behov. Faren da er at man mister oversikten over hvor mye barnet faktisk får. Med lommepenger kan du danne en bedre ramme rundt barnets forbruk, sier forbrukerøkonomen.

Gir økonomisk erfaring

Førsteamanuensis Ellen Katrine Nyhus, siviløkonom og dr.oecon ved Universitetet i Agder, mener ungdom har godt av et økonomisk system som ligner det de vil få når de blir voksne.

- De kan godt jobbe litt for pengene, slik at de ser en sammenheng mellom hva de gjør og hvor mye de tjener – og at de får erfare at hvis de har brukt opp pengene, må de jobbe mer eller vente til de får mer, sier Nyhus.

Motivasjon og belønning

Foreldrene til Nina og Erik, Kerstin (44) og Frode Haldorsen (46), fikk begge lommepenger da de vokste opp. Det hørte med til avtalen med foreldrene at de måtte gjøre noe husarbeid for pengene.

— Lommepengene er et motivasjonsmiddel. Det er viktig å se at man får belønning for å gjøre noe, sier Frode Haldorsen.

— Det er viktig å lære verdiene av ting. Man må kunne begrense seg og ha noe å glede seg til, sier kona Kerstin.

Inn på kortkonto

Synovate-undersøkelsen viser at vel 60 prosent av de som får lommepenger, får pengene utbetalt ukentlig. Nær 40 prosent én gang i måneden.

For de yngste er kontanter enerådende. De over 13 år kan få bankkort, og mange får pengene inn på egen brukskonto knyttet til kortet. Både Nina og Erik har hatt bankkort fra de fylte 13. Likevel foretrekker Erik å handle med kontanter.

— Da har jeg bedre oversikt over hvor mye jeg bruker, sier han.

Lær å se fremover

Ellen Katrine Nyhus ved Universitetet i Agder mener lommepenger er et viktig virkemiddel for å lære barn og unge hva ting koster:

— Folk er ikke født med den kunnskapen. Noen er mer planmessige og framtidsfokuserte, andre er mer nåtidsfokuserte. Foreldre må tenke på at de må lære barna å disponere pengene og sette av til sparing og framtidig behov, som for eksempel bolig når de blir voksne.

Penger til forbruk

Selv om Nina og Erik sparer noe av lommepengene, blir det ikke så store summer av det. Lommepengene deres er først og fremst til løpende forbruk og kortsiktig sparing. Langsiktig sparing går inn på en annen konto. De får et månedlig sparebeløp på tusen kroner hver til dette formålet.

Synovate-undersøkelsen viser at norske barn og unge i snitt får nær 480 kroner måneden i lommepenger. De yngste får minst, gjerne rundt 30 til 50 kroner. De eldre får mer.

Ulik praksis

Ellen Katrine Nyhus peker på at lommepenger i én familie ikke nødvendigvis lar seg sammenligne med lommepengene i en annen.

— Noen får lommepenger som bare er til godteri, andre får lommepenger for å dekke mange typer forbruk. Det er veldig ulik praksis på hva lommepengene skal brukes til, sier Nyhus.

Undersøkelsen viser at to av tre bruker lommepengene på godteri og snacks. Rundt halvparten bruker penger på spill, leker og underholdning. Bare én av ti bruker pengene på mobiltelefon. Trolig skyldes det at mobilpenger for de fleste holdes utenom lommepengebudsjettet, slik det er for Nina og Erik Haldorsen.

Familien fører regnskap

Familien Haldorsen har en egen regnskapsbok for lommepenger. Der fører de inn hva som er gjort og ikke gjort, og den gir oversikt over hvor mye foreldrene skylder barna etter ukens innsats.

— Boka ble innført fordi far var så treg med å betale, påpeker Nina og ser på faren.

— Det stemmer nok, det, smiler en lettere skyldbetynget Frode Haldorsen, som forsøker å rette opp ubalansene når Nina og Erik purrer.