Mens de internasjonale forhandlingene om en global avtale om reduksjon i klimagassutslippene snirkler seg fremover, kommer alternative metoder for å begrense den globale oppvarmingen stadig høyere på den internasjonale agendaen.

Ifølge dokumenter lekket til den britiske avisen Guardian, har FNs klimapanel IPCC bedt forskere vurdere om ulike former for geoteknisk ingeniørvirksomhet er egnet til å bremse opphetingen av kloden.

Slike tiltak er svært omstridte. Kritikerne advarer mot å gjøre jordas intrikate klima— og økosystemer om til et forsøkslaboratorium, og påpeker at man vanskelig kan skaffe seg oversikt over alle effekter tiltakene vil ha for klima og naturmangfold. FNs konvensjon for naturmangfold vedtok i fjor i prakis et forbud mot slik klimamanipulering.

Likevel mener stadig flere at det er mulig - eller nødvendig - å ta i bruk slike tiltak for å begrense oppvarmingen.

- Alarmerende

FNs klimapanel har varslet at det vil ha med et kapittel om teknisk klimamanipulering (såkalt geoengineering) i sin neste rapport, og et første møte mellom ekspertene som skal utarbeide kapittelet ble holdt i Lima i Peru forrige uke. Forskerne ble bedt om å vurdere potensialet i en rekke skisserte tiltak, i tillegg til å vurdere behovet for videre forskning på feltet.

En gruppe på 125 miljø- og menneskerettighetsoganisasjoner fra tilsammen 40 land reagerte med raseri på Guardians avsløringer, og sendte et svært krasst felles brev til klimapanelets leder Rajendra Pachauri.

-Som å spørre bjørner om de vil ha honning.
125 miljøorganisasjoner i brev til IPCC

Organisasjonene omtalte nyheten som «alarmerende», og advarte IPCC mot «å ofre ryktet sitt på et tema som seiler opp på et tidspunkt der det ikke er noen fremgang i arbeidet med utslippskutt og klimatilpasning.»

Organisasjonene reagerer også på at det er forskere som blir bedt om å vurdere om det trengs mer forskning og eksperimenter på feltet. De mener spørsmålet heller bør behandles politisk.

- Å spørre en gruppe geotekniske ingeniører om det trengs mer forskning på feltet, er som å spørre bjørner om de vil ha honning, skriver de videre i brevet.

Betenkelig

IPCC understreket på en pressekonferanse etter møtet at gruppen kun vurderer ulike tiltak.

— IPCC gir ikke anbefalinger, sa Ramón Pichs-Madruga, en av lederne for arbeidsgruppen, til Reuters.

Professor Helge Drange ved Bjerknessenteret i Bergen mener det er bra at klimapanelet vil sammenstille kunnskapen om geoengineering, men er usikker på om det burde inngå som del i panelets neste rapport.

- Jeg mener vi per i dag har nokså mangelfull kunnskap om geoingeneering - og at det følgelig er betenkelig om dette temaet vektes, vurderes og sammenstilles på linje med andre sider ved klimautfordringen som er basert på mye bredere og tyngre faglig kunnskap, sier han til Aftenposten.no.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Kunstige vulkanutbrudd

Her er noen av forslagene som ble debattert av klimapanelets eksperter:

Det kanskje mest omtalte tiltaket er å imitere vulkanutbrudd. Vulkanutbrudd kjøler naturlig ned jorden ved at små svovelpartikler skytes ut i atmosfæren og reflekterer solstråler. Effekten er imidlertid høyst midlertidig.

Flere seriøse forskere forsøker nå å finne smarte måter å opprettholde en slik sky i atmosfæren over lang tid. Hva fungerer best — svoveldioksid, eller svovelsyre? Skal svovelen slippes fra fly, skytes opp med raketter, eller føres opp i et langt rør?

Ifølge en rapport fra den amerikanske droneprodusenten Aurora Flight Sciences, kan noen få millioner tonn svolvel sprøytet opp i atmosfæren hvert år være nok til å kjøle planeten 1-2 grader. Det vil, ifølge Economist, kunne gjøres til «noen milliarder» dollar i året, mens det vil koste flere hundre milliarder dollar i året å klare overgangen til mer miljøvennlig energi.

Vulkanløsningen har imidlertid flere negative sider. Pumpes atmosfæren full av svovel, kan det hemme gjenopprettingen av ozonlaget. Og selv om gjennomsnittstemperaturen på kloden faller, kan klimamønstre endre seg. Modeller antyder at polene fortsatt vil bli varmere, mens det blir kjøligere i tropene. Det kan også medføre reduserte nedbørsmengder.

Kalking av havet

Et annet forslag som diskuteres, er å bruke havet som CO 2-lager. Tim Kruger ved Oxford Geoengineering Programme, foreslår å dumpe kalsiumoksid i havet.

Den nye kjemiske sammensetningen vil omgjøre CO 2 oppløst i havet til karbonat og bikarbonat, og frigjøre plass til mer CO 2 som havet kan suge opp.

Kruger har - med støtte fra oljeselskapet Shell - funnet ut at slik kalking av havet kan fjerne CO 2 til en pris på i underkant av 220 kroner tonnet.

Til sammenligning opererer regjeringens utredning Klimakur med en snittpris på 1500 kroner tonnet for tiltakene som skal til for å oppfylle de norske målene om utslippskutt.

Selvfølgelig har også denne metoden en hake. Kalsiumoksid produseres ved å varme opp kalkstein. Denne prosessen er energikrevende, og frigjør samtidig CO 2, som må fanges og lagres hvis klimaregnestykket skal gå i minus.

Det er også gjort flere forsøk både i Stillehavet og Sørishavet på å gjødsle havet med jern, som stimulerer til oppblomstring av alger. Disse suger opp CO 2, før de synker til bunns. Skeptikerne frykter dette vil ha store negative konsekvenser for de marine økosystemene.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Hvitere skyer

Et annet sted i Storbritannia jobber en gruppe på 25 forskere med å gjøre skyene hvitere.

Tanken er å spraye en dusj av ørsmå saltvannsdråper inn i lave skylag over havet.

Skyene blir da hvitere, og reflekterer mer sollys. Forskerne jobber med å undersøke hvordan dette praktisk kan løses ved å for eksempel spraye saltvann fra båter på havet — og mulighetene for å gjennomføre et begrenset testprosjekt.

Fryse inn breer

I den mer spektakulære enden av skalaen, jobber doktor Tulaczyk ved universitetet i California med muligheter for å fryse inn isbreer for å hindre dem i å renne ut i havet.

En av de største truslene ved klimaendringer er havnivåstigningen som vil følge hvis breene i polområdene smelter. Faren er ikke så stor for at breene rett og slett smelter og renner bort. Men smeltevann renner ned under breene, noe som "smører" og speeder opp breenes ferd mot havet.

Tulaczyk undersøker måter å bremse denne prosessen på, enten ved å pumpe ut smeltevannet fra undersiden av breene, eller ved å fryse inn breene ved å bruke flytende nitrogen.

Idéen kan høres forrykt ut, men ifølge Tulaczyk vil man få stor effekt ved å gjøre dette bare noen få steder. Finner man en metode som stopper eller bremser de tre største Grønlands-breenes ferd mot havet, har man ifølge Tulaczyk løst mye av problemet i Arktis.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Hvitmaling og lyse avlinger

I tillegg jobber forskere verden rundt med en rekke andre tiltak som kan begrense oppvarmingen:

  • Manipulere avlinger så de blir lysere, og reflekterer mer lys vekk fra jordoverflaten
  • Hvitmale tak og gater i stor skala — av samme grunn
  • Plassere gigantiske speil i verdensrommet som kan reflektere vekk solstråligen
  • Dyrke frem hurtigvoksende planter eller alger som suger opp mye CO 2, og lagre dem under jorda eller bruke dem til f.eks biodrivstoff
  • Maskiner som suger CO 2 direkte ut av luften

- Ingen enkle fiks

- Man kan se på disse alternativene som et rop om at situasjonen nå er så alvorlig at vi må identifisere alternative løsninger. Men det er en grunn til at vi har en så stor utfordring som vi har i dag, og det er fordi det ikke er noen enkle teknologiske fiks, sier professor Helge Drange ved Bjerknessenteret i Bergen til Aftenposten.no.

— Å fange CO 2 fra luften er på en måte fantastisk, fordi det ikke igangsetter endringer i værsystemene. De fleste andre tiltakene som diskuteres manipulerer værsystemene, legger han til.

Han mener imidlertid det er langt viktigere å takle kilden til klimaproblemene - økningen i klimagassutslippene.

— Syv prosent av de globale CO 2 -utslippene kommer fra transportsektoren i USA, hvor privatbiler utgjør størsteparten av utslippene. Bare ved å redusere størrelsen på bilene kan man redusere utslippene masse. Hvorfor setter vi ikke heller i gang slike tiltak? sier han.