- Jeg vil ikke bruke ordet kollaps, men det er ingen tvil om at dersom man kommer til en kraftfull klimaavtale med kraftfulle tiltak som øker prisen til forbruker på bruken av karbon, vil det umiddelbart slå ut i lavere produsentpriser, sier sentralbanksjef Øystein Olsen.

I går var han i Bergen for å holde foredrag ved Norges Handelshøyskole.

På spørsmål fra BT om risikoen for et oljeprisfall, sier sentralbanksjefen at det er faktorer som trekker i begge retninger.

- Prisen har vært drevet oppover en stund av vekst i fremvoksende økonomier, med Kina i spissen. Samtidig er det ting som kan minne oss på at dette nivået ikke nødvendigvis vil vare ved. I tillegg til svakere vekst, tenker jeg da på nye energikilder, sier Olsen.

Kan måtte la oljen ligge

Sist uke la den kjente britiske klimaøkonomen Lord Nicholas Stern frem en rapport som konkluderer med at verden er i ferd med å få en boble innen olje, gass og kull. For å nå de internasjonale klimamålene om maks to graders temperaturøkning (se fakta), må man ifølge Stern la minst to tredeler av de gjenværende reservene av fossile brensler forbli i bakken.

Mens oljebransjen i Norge har opplevd en sammenhengende fest med nye storfunn de siste årene, mener altså Stern at mesteparten av oljen må forbli på havbunnen dersom klimamålene skal nås.

Når dette ikke har ført til at oljeprisene har stupt, skyldes det ifølge rapporten at investorer gambler på at politikerne ikke vil sette makt bak kravene.

Oljeanalytiker Thina Saltvedt i Nordea Markets tror ikke på Sterns boblespådom.

- Dette bygger på det mest optimistiske scenariet fra FNs klimapanel. Det er veldig lite sannsynlig at vi kommer dit, spesielt hvis ikke politikerne tar grep nå, sier Saltvedt.

Hun viser til at EUs toppledere sist uke ikke klarte å bli enige om en redningsaksjon for klimakvotesystemet, som ikke har fungert slik det var tiltenkt.

- Det ser ikke lovende ut, dessverre. Finanskrisen stoppet trenden vi så mot mer miljøvennlig energiforbruk, fordi disse alternative energibærerne er helt avhengige av subsidier, sier Saltvedt.

Hun tror også at bruken av olje, gass og kull gradvis vil avta, fremfor et slikt dramatisk skifte som Stern ser for seg.

- Noe må erstatte den oljen vi bruker i dag. Oljeselskapene er på banen og ser at dersom det kommer nye miljøbestemmelser, så vil de ikke investere i ny oljeleting.

Bekymret for gjelden

Det heter at det er en sentralbanksjefs jobb å bekymre seg. Øystein Olsen la mandag heller ikke skjul på hva han tenker om gjeldsnivået til det norske folk:

- Gjeldsgraden er svært høy samlet sett for husholdningene når vi ser historisk for Norge. Den er også urovekkende høy i forhold til nivået i andre land i forkant av et økonomisk tilbakeslag.

Norske husholdninger er på den annen side i en spesiell situasjon ved at de fleste lever godt på den fremdeles voksende oljeøkonomien. Sparingen til husholdningene er også høy, noe som gir oss en buffer ved en nedtur.

Olsen bekymrer seg likevel over at rundt ti prosent av husholdningene har en gjeld som tilsvarer hele fem ganger inntekten.

- Det er høyt i en situasjon hvor rentene kommer opp på et mer normalt nivå enn de er nå.