— Alt handler om tall. Når vi ikke får dem på bordet, kan ikke offentligheten vurdere effekten av miljøvirkemidlene de sier de bruker. Det blir fort mange fine ord, sier Pia Gaarder, fagsjef for etikk og næringsliv i Framtiden i våre hender:

De har spurt utvalgte kleskjeder om hva de gjør med overflødige tekstiler – hvor mye som kastes, og hvor mye som gis bort. Kleskjedene er Varner-gruppen (blant annet Bik Bok, Carlings, Cubus og Dressmann), H&M-gruppen, Voice Norge, Gina Tricot, Bestseller-gruppen, Lindex, KappAhl, Benetton og Zara. Nøstebarn var også med, men de er bare en liten aktør. Benetton svarte ikke.

En røket hempe

I et skap bak kassen hos Gina Tricot på Åsane Storsenter henger klær som kunder har reklamert på.

— Dette er typisk, sier salgsmedarbeider Oda Karoline Foldøy.

— En hempe har røket, men det er jo bare å sette noen sting, så er buksen god som ny. Det ville være idiotisk å kaste den. Tenk på alt bosset vi ville fått, sier hun.

Når skapet er fullt, havner klærne på lageret i kasser som Fretex henter en gang i måneden. Her er bh-er som mangler en liten pyntedetalj, klær med små, nesten usynlige flekker, et lite hull – kanskje fra en alarm, en raknet søm, sminkeflekker, bukser som er krympet i vask.

— Men buksen kan jo brukes av andre, sier Foldøy.

- Hemmelighetstradisjon

Gina Tricot er den eneste store kleskjeden som forteller hvor mye klær de har til overs. Hvert år havner 20.000 kilo – 20 tonn – klær i Norge og Sverige hos Fretex og Human Bridge. Kjeden har 175 butikker i fem land pluss netthandel, og omsatte i fjor for 2,5 milliarder svenske kroner.

De andre store kjedene går ikke ut med tall, men alle forteller om samarbeid med Fretex, Human Bridge eller andre veldedige organisasjoner som donerer eller selger klærne videre.

— Det store paradokset er at kjedene sier de er svært opptatt av miljø, resirkulering og gjenbruk. Samtidig er de veldig tilbakeholdne med hvor store volum de ikke får solgt. Næringslivet må ta er oppgjør med hemmelighetstradisjonen, sier Pia Gaarder.

Konkurransehensyn

Men hvorfor vil ikke kjedene oppgi hvor mye tekstilavfall de har?

— Vanskelig å svare på, sier Lindex og Bestseller i undersøkelsen til Framtiden i våre hender.

— Konkurransehensyn, svarer Hennes & Mauritz og Voice Norge.

Marcus Bergman, produktsjef i Gina Tricots konsernledelse i Borås i Sverige, sier at dette ikke er konkurransefølsom informasjon for dem.

— Siden omsetningen er offentlig, ser vi ingen grunn til ikke å offentliggjøre hvor mye vi gir bort. Det er velkjent at vi har rask omsetning i butikkene våre, sier han.

"Hørt det før"

— Konkurranseargumentet har vi hørt før, det resirkuleres etter hvert som krav om åpenhet øker. Men vi tror ikke på det, den type informasjon er ikke konkurransevridende, sier Pia Gaarder.

— Hvordan reagerer dere på at bare én kjede kjører åpen linje?

— Veldig overraskende. Vi har jobbet med mange mer kontroversielle temaer som etikk, levelønn og arbeidsvilkår. Vi trodde ikke vi det ville være vanskelig å få svar i denne undersøkelsen. Men vi må bare presse på for større åpenhet, for det selskapene holder på med har såpass store konsekvenser for andre.