Det er lett å følge nye trender når klær er billigere enn de var da Ronald Reagan ble president i USA.

Cathrine Williksen (33) er på en kort handletur på Oslo City sammen med sin danske venninne og kollega Line Storm (22). De jobber begge i klesbransjen og er innom ulike klesbutikker for å holde seg oppdatert på farger og priser.

Williksen synes prisnivået på klær i Norge er bra og at utvalget er stort. Selv om hun som oftest handler hos sin egen kleskjede Bestseller, tar hun ofte turen innom butikker som Hennes & Mauritz, Gina og Zara.

Velger billige klær

— Norske jenter har råd til å handle klær ofte fordi prisene er overkommelige. Jeg foretrekker selv å handle billige klær slik at jeg kan skifte ut ofte og følge trendene, sier Williksen.

- Tenker du noe over dette med bruk og kast?

— Tja. Men jeg tror mentaliteten er blitt sånn som følge av konkurranse og lave priser. Det blir lett å følge moten som stadig endres. Men produksjonsland og transportkostnader har nok også sitt å si på prisene. Kvaliteten er blitt bra selv på billige varer, og forventningene er ikke så høye til billigere varer som skiftes ofte, sier hun.

Siden toppen i 1995 er klesprisene i Norge mer enn halvert. Regnet i løpende kroner kostet klær i august i år mindre enn i 1980, viser tall fra Statistisk sentralbyrå som kom mandag.Det er importen som gjør Norge billig. Siden 1998 har importerte forbruksvarer samlet sett blitt drøyt 10 prosent billigere. For norsk produksjon stiger prisene. Den årlige prisveksten på norskproduserte varer og tjenester har vært i området 1–4 prosent siden 2000.

— I Norge tenker vi nok ofte automatisk at ting er litt dyrt. Vi blir jo fôret med informasjon om hvor mye det lønner seg å handle i Sverige for å få det billig. Men selv om klær er billig, er det andre ting jeg synes er dyrt, for eksempel avgiftsbelagte varer som bil, mat og dagligvarer, sier Williksen.

Norge slipper unna

Mange av EU-landene øker avgiftene for å tette sluket i offentlige budsjetter. Det øker prisveksten. Norge slipper unna og har nå nesten Europas laveste prisvekt.

— Nei, det lurer vi også på.

Så ærlig svarte visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad etter rentemøtet 29. august. Aftenposten spurte hvorfor prisveksten er så lav i Norge når økonomien går så bra. I EU-landene er prisveksten høy og økonomien dårlig.

Vanlige sammenhenger ser ikke ut til å gjelde.

— Vanligvis fører god vekst og lav arbeidsledighet til høy lønnsvekst og dermed også høyere prisvekst. Dette skulle tale for høyere prisvekst i Norge, og mye lavere prisvekst i EU-landene, der økonomien går mye dårligere, sier økonomiprofessor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo.

Tallene for prisveksten på varer og tjenester folk flest bruker, forteller en annen historie: Fra juli i fjor til juli i år var det bare Sverige og Hellas blant de 27 EU-landene som hadde lavere prisvekst enn Norge. For Norge er prisveksten regnet eksklusive strømprisen, som svinger med været.

Slipper økte avgifter

I en fersk analyse har Statistisk sentralbyrå (SSB) sett på virkningen av at Norge har sluppet å stramme inn på statsbudsjettet og av at oljeinvesteringen har økt kraftig de siste årene. Konklusjonen er at disse to forholdene har dempet prisveksten i Norge mye.

— Innstramningene i utlandet har skjedd ved at mange land har økt momsen og andre avgifter. Det slår direkte ut i høyere prisvekst. Norge har sluppet dette, sier forsker Torbjørn Eika i SSB.

Den andre effekten:

— Den sterke veksten i oljeinvesteringene har økt farten i økonomien, slik at Norges Bank har satt renten høyere enn de ellers ville ha gjort. Dette har gitt sterkere krone, som så har gitt billigere import og lavere prisvekst i Norge, sier han.

I sum vil uendrede avgifter og økte oljeinvesteringer gjøre den årlige norske prisveksten 0,7 prosentenheter lavere enn den ellers ville ha vært i årene 2011–2013. Det vil si: Med like stor økning i avgiftene som i utlandet og uendrede oljeinvesteringer ville prisveksten i Norge blitt i overkant av 2 prosent i fjor og i år. Altså mye mer likt EU-landene. Fraværet av avgiftsendringer er desidert viktigst.

En rekke krefter innenfra og utenfra påvirker prisveksten i Norge og EU. SSBs analyse tar utgangspunkt i at de store forskjellene i økonomisk utvikling skyldes krefter som virker forskjellig i Norge og utlandet.

Sterk krone

Også Holden peker på at sterkere kronekurs har bidratt til billigere import. Svakere euro har gjort eurolandenes import dyrere og økt prisveksten der. Dessuten vil prisveksten bli lavere når arbeidskraften skaper mye for den lønnen de har.

— Selv om lønnsveksten har vært svært lav i mange EU-land, har lav produktivitetsvekst likevel medført økte lønnskostnader. Dette har også bidratt til å holde prisveksten oppe, sier Holden.

I tillegg peker Eika på at arbeidsinnvandringen til Norge trolig har bidratt til lav lønnsvekst på hoteller, på serveringssteder, i varehandel og i bygg og anlegg.

— Relativt lav lønnsvekst i endel næringer som leverer mye til privat forbruk, bidrar til at prisveksten på varer og tjenester til privat forbruk blir mindre enn i økonomien ellers, sier han.

Langvarig avvik

Avviket i prisvekst mellom Norge og EU har vart lenge:

Hver måned helt tilbake til mai 2010 har prisveksten i Norge vært under 2 prosent, målt i forhold til samme måned året før. I 19 av 28 måneder har den vært 1,5 prosent eller lavere. Strømprisen er holdt utenfor.

I EU samlet har prisveksten steget jevnt siden bunnen tidlig i 2010. Regnet i forhold til samme måned året før, har den vært over 2 prosent hver måned siden desember 2010, og over 2,5 prosent hver måned siden mai i fjor.