— Vi må utnytte det som gjør oss unike. Så langt har kundene betalt den prisen vi vil ha for varene, forteller Arnfinn Trøen. På gården Lid høyt til fjells i Bergsdalen dyrker han og konen Ragna vekster som blir så velsmakende at det er kamp om å få kjøpe.

Mange som satser

— Grønnsaker og jordbær vokser saktere her enn ellers, forklarer Ragna, og forteller om noen av fortrinnene ved å ligge nesten fem hundre meter over havet. Jordbærene modnes først når sesongen ellers er på hell. Dermed får ekteparet dobbelt betalt også for søtsakene fra jordbæråkeren. Du finner dem sent på sommeren i butikkene på Dale og på Voss.

Matattaché Gunnar Nagell-Dahl hos Fylkesmannen i Hordaland mener utviklingen blant lokale matprodusenter har vært formidabel.

Da jeg startet med arbeidet rundt lokal mat i Hordaland i 1998, hadde jeg en liste på 19-20 personer. Nå er det over 150 som driver slik produksjon. Det er helt utrolig hvor sterk utviklingen har vært, sier Nagell-Dahl.

Solid kilopris

En varm sommer har gjort slutt på jordbærsesongen også i Bergsdalen. Nå er det minigulrøtter i flere farger og størrelser som trekkes opp av jorden med forsiktige hender. Hos grossisten er de priset til over 70 kroner bunten. Det blir godt over 100 kroner kiloen. Vanlige gulrøtter koster til sammenligning en tiendedel i engrosmarkedet. Det er i hovedsak gourmetrestauranter og hoteller i Bergen som er blant kundene.

— Vi er helt avhengige av slike lokale produsenter for å skape et unikt tilbud. Det handler om å jakte de som kan levere noe spesielt. I mange tilfeller får vi de i gang med å produsere det restaurantkundene etterspør. Når de riktige produktene leveres, tror jeg det er fullt mulig å leve av slik småskalaproduksjon, sier Hanne Frosta. Hun er innehaver av restauranten Hanne på Høyden, som i flere år har hatt lokal mat som filosofi.

Kamp om røttene

Det er til tider kø for å få tak i de velsmakende vekstene fra åkeren som ligger 450 meter over havet. I forrige uke greide de ikke å forsyne nok av minigulrøttene, som er noen av restaurantenes favoritter.

— Da går det etter hvem som har bestilt først. Og dessverre er det noen vi ikke har nok til, sier Ragna Lid. Mannen Arnfinn påstår at det er hun som egentlig driver med grønnsaker.

— Jeg gjør bare det jeg får beskjed om, humrer husbonden.

Og det er nok å ta seg til. Småskalaproduksjon krever mye arbeid. De investerer i duk for å holde ugresset nede og temperaturen oppe. De luker for å unngå sprøyting. Regnes alt arbeidet med, er lønnsomheten lav.

Lokalt selger

Bare Restaurant på Hotel Norge er også kunder av ekteparet på Lid. De skulle gjerne sett at gården kunne levert mer.

— Det er klart at slike lokale produkter er et av våre viktige salgsargumenter. For oss skulle de gjerne vært større fordi det av og til ikke kan leveres nok. Samtidig kan det å vokse gå på bekostning av det å være unik, sier daglig leder Øystein K. Ellingsen hos Bare Restaurant.

— At disse produktene koster litt mer, er helt på sin plass når de er unike. Da gjør vi heller innkjøp av for eksempel fisk som er mindre kommersiell slik, som pale og lyr, uten at det går ut over kvaliteten. Eller vi kjøper hele slakt, slik at innkjøpsprisen på kjøttet blir lavere, sier Ellingsen.

Vil eksportere

Mer levering er planen. Til neste år skal arealet med sent modne bær dobles. Paret har leid inn jord, der plantene har fått vokse seg sterke denne sommeren. Arnfinn mener en dobling må til for at produksjonen skal gi nok penger igjen for arbeidet.

— Egentlig burde hele jordet blitt jordbæråker med én gang, sier husbonden.

— Vi får nett sjå korleis det går til sommaren, repliserer hans bedre halvdel.

Mannen har derimot vyene klare.

— Vi eksporterer lite utenom fisk, olje og gass i denne landsdelen. Derfor hadde det jo vært artig om vi kunne solgt noen jordbær til Østlandet. Transporten er billig. Det går for det meste tomme biler fra vest til øst, forklarer Arnfinn Trøen. Men han tror markedet her vest fortsatt er stort nok til at jordbærene fra Lid får bein å gå på også til neste år.

Salget skjer gjennom grossist. Men de har en butikk ved veien i Bergsdalen som er åpen et par timer om dagen. De driver også melkeproduksjon i sambruk med naboen.

Laget tak

Håpet er at de kan utvide såpass at det blir arbeidsplasser å leve av. Enten for noen av barna eller andre som vil bosette seg i den lille bygden. Til neste sommer trengs det 20 jordbærplukkere. På litt sikt 60. Håpet er å skape arbeid for noen hele året.

— For ikke så mange år siden bodde det 100 personer i Bergsdalen. Da skolen ble lagt ned, gikk tallet kvikt nedover. I dag er vi om lag 50. Men det er klart at uten arbeid, vil ingen flytte hit. Derfor håper vi å lykkes slik at det kan bli levebrød for flere, sier Arnfinn Trøen.