Mens folk ennå er mett etter pinnekjøtt og juleribbe, benytter lavpriskjeden Kiwi anledningen til å kutte ut rabatter på mat som er knyttet til hvor mye man kjøper. Tilbud som to for en eller tre for to, fører bare til mer kasting av matvarer, mener kjeden.

— Når det kastes 51 kilo mat pr. nordmann årlig er det både et miljømessig og etisk problem, sier Kiwi-sjef Jan Paul Bjørkøy.

Det er helt klart at slike tilbud fører til hamstring blant kundene

Sunniva Skjerping, butikksjef Kiwi

— Vi ønsker med dette å bidra til at kundene kan gjøre riktigere innkjøp i forhold til hva de bruker.

Han sier også at de med tiltaket ønsker en debatt om matsvinnet i Norge.

Kaster 255.000 tonn

I prosjektet ForMat som drives av NHO Mat og Drikke jobber de for å redusere mengden av fullt brukbar mat som går til spille. Beregninger gjort av Østfoldforskning viser at det kastes 255.000 tonn fullt brukbar mat hvert år her til lands. 70 prosent av dette skjer i husholdningene.

( Artikkelen fortsetter under grafikken )

matkasting.pdf
knut hjortland

— Det er bra at matkjedene velger å fjerne kvantumsrabattene på matvarer. Samtidig er det flere tiltak som fører til at kundene lærer seg å kjøpe riktigere mengde i forhold til hva de bruker. Det gjelder også ferdige menyer slik som blant andre Rema 1000 har brukt i sin markedsføring. Totalt sett fører dette til at folk blir mer bevisste og bruker hodet når de handler inn mat, sier Anne Marie Schrøder i ForMat-prosjektet.

Ikke «dårlig etter«

ForMat er minst like opptatt av å fjerne matsvinn ved å lære forbrukerne at mange varer kan brukes selv om datoen er utløpt.

— Står det «best før» betyr ikke det «dårlig etter». Vi forsøker å lære forbrukerne å sjekke lukt, smak og utseende på varer før de stemples som ubrukelige. Yoghurt, egg og melk er som regel helt greit å bruke, selv om datostemplingen er utløpt. Man skal være litt mer forsiktig med varer som er merket med «siste forbruksdag». Men her er det også mulig å bruke sansene, sier Anne Marie Schrøder.

Dato avgjør

Det er likevel slik at datostemplingen er avgjørende i nesten to av tre tilfeller der nordmenn kaster mat. 60 prosent svarer i en undersøkelse fra Østfoldforskning at datostemplingen er hovedårsaken til at maten går i bosset. Hele 29 prosent av de spurte svarte at de alltid kaster mat som er gått ut på dato. Over en tredjedel oppgir at de ofte lager for mye mat slik at de må kaste restene.

Planlegging viktig

Rema 1000 har besluttet å avvikle kampanjer med kvantumsrabatter i fremtiden. De har gode erfaringer med dette i Danmark fra tidligere, og vil gjøre det samme her til lands. Dermed vil 3 for 2 på Rema være en saga blott på sikt.

LITT ENSIDIG: - Jeg er bevisst at det kastes for mye mat her til lands og kjøper inn med tanke på det. Samtidig er jeg såpass ensidig i kosten at det er lett å kjøpe bare det jeg vet spises opp, sier Maja Huse som var på handletur hos Kiwi i Allehelgens gate i går.
Roar Christiansen
IKKE FLINKE NOK: - Folk er ikke nok bevisste i forhold til hvor mye de handler av matvarer, meg selv inkludert. Selv om det er gode tilbud, spiser man jo ikke mer, sier butikksjef Sunniva Skjerping hos Kiwi Allehelgens gate.
Roar Christiansen

— Det er flere tiltak hos oss som virker inn for redusere matsvinnet. Det viktigste er god butikkdrift. I tillegg mener vi kundene kan gjøre riktigere innkjøp ved å bruke middagsplanleggeren vår. Der får kundene planlagt og kjøpt inn riktig mengde, noe som gjerne er et stort problem for mange i en travel hverdag, sier miljø- og enøkansvarlig Havva Kara i Rema 1000. Hun viser også til at kjeden på en del ferskvarer har innført et ekstra datostemplingssystem som tar hensyn til hvilken temperatur varen er oppbevart i.

— Denne viser at varen kan ha god nok kvalitet selv om den opprinnelige holdbarhetsdatoen er passert, sier Havva Kara.

Er bevisst

Hos KIWI i Allehelgens gate velger Maja Huse en boks med Skyr fra kjøleskapet.

— Jeg har fått med meg at det kastes mye mat og prøver å være bevisst på hva jeg handler. Det ligger i bakhodet. Løsningen er gjerne at jeg er litt ensporet i kostholdet og kjøper da bare inn det som jeg vet jeg spiser opp, sier 28-åringen.

- Hva er forholdet ditt til datostempling?

— Jeg har skjønt at man ikke skal kaste mat før den virker litt muffens. Jeg tar som regel smakstesten før noe kastes.

Glad for kutt

Butikksjef Sunniva Skjerping er i ferd med å fylle opp hyllene etter romjulshandelen. Hun er glad for at kjeden har valgt å slutte med kvantumsrabatter på matvarer.

— Det er helt klart at slike tilbud fører til hamstring blant kundene. Det mange glemmer er at de ikke spiser noe mer selv om det er billig, sier hun.

Butikken har sammen med flere andre dagligvareforretninger en avtale der Bymisjonen kan hente mat som er i ferd med å gå ut på dato, forklarer butikksjefen.

— Det er en fin ordning. Selv om vi jobber for å ha null svinn blir det alltid litt. Da er det godt å vite at maten som kan brukes kommer til nytte.