Det errørende hvilken omsorg representanter for nærings— og nytelsesmiddelforbundet,bondestanden og enkelte politiker viser for matleverandørindustrien i Norge,jfr. Aftenposten 16.5. Det er riktig at den største detaljistgrupperingen,Norgesgruppen har ca. 40 prosent markedsandel.

Det forfatterne av debattinnlegget unnlaterå nevne er at konsentrasjonen på leverandørsiden er minst like stor. IfølgeMatkjedeutvalgets rapport har landbrukets samvirkeforetak 45 prosent andel avproduksjonsverdien. Tine har markedsandeler mellom 60 prosent og 85 prosent, Norturas andelerer 40 prosent for rødt kjøtt, 60 prosent for egg og 70 prosent for pølser. Kraft Foods og Orkla harmer enn 50 prosent andel i sine varekategorier.Andelen for det tre største leverandørene er i de fleste varekategoriene over85 prosent.

Uforståelig

Disse leverandørene, med høyt lønnede salgsdirektører med hovedoppgave åforhandle på vegne av sine arbeidsgivere, fremstilles som forsakte lærlingersom bare har å danse etter handelens pipe. Det er uforståelig at kjedeutvalgetsmedlemmer har svelget leverandørenes klagesang.

Iinnlegget i Aftenposten 16. mai fremstilles handelens egne merker som en stortrussel for forbrukerne. I Norge er andelen for handelens egne merkevarer rundt12 prosent ifølge Matkjedeutvalget. All forskning innen merkevarer viser atforbrukerne oppfatter handelens merker på linje med andre merker. Det som betyrnoe er kvalitet og pris. Hvis industriens merker taper i konkurranse medhandelens merker, er det fordi industrien ikke har gjort en god nok jobb med åutvikle fortrinn som forbrukerne verdsetter og vil betale for.

Mangler norske studier

Det kangodt være at bøndene får for lite betalt for sine produkter. Hvem stikker avmed pengene? Utviklingen mot større detaljistmakt har pågått i hele den vestligeverden siden 1970-tallet og er vel beskrevet i lærebøker. Publisertevitenskapelige studier fra andre land viser at leverandørindustrien har øketsin relative fortjeneste i samme periode. Dessverre har vi ikke slike studierfra Norge. Jeg tok for flere år siden initiativ til en tilsvarende studie forNorge, men møtte ingen interesse. Begrunnelse? Leverandørindustrien antok at viville få tilsvarende resultat i Norge, og det var ikke i deres interesse. Såbøndene bør kanskje rette blikket mot sine egne organisasjoner for å se hvorpengene blir av.

Til sisthevdes det at mange små og mellomstore leverandører har problemer medmarkedsadgang og lønnsomhet. Hvorfor ikke gjøre Bondens Marked til et permanentutsalgssted og gå utenom kjedene? Da kan man prioritere de små og mellomstoreprodusentene og samtidig teste forbrukernes preferanser og betalingsvilje.