Kjærester i bærbuskene

Simon fra Essex fridde ikke første sommeren. Det ble to bærsesonger til innerst i Sognefjorden, før de giftet seg i 1997.

Da flyttet Monika til England og tok utdanning som tannlegeassistent mens Simon jobbet som sosialarbeider.

Drømmen var å kjøpe en gård sammen i Luster, hvor de hadde truffet hverandre og fått venner.

Les også

Kapret storbonden

Mara Nyhus fra Latvia kom for å plukke jordbær på den største gården i Luster i 1995. Og så hadde det seg slik at storbonden av ungkar.

Les også

Det er kjærligheten som drar dem til bygdene

48 utlendinger flyttet til Luster i fjor. Det ga kommunen en samlet befolkningsvekst på tre personer.

Les også

Aldri har Norge opplevd større innvandring

I fjor steg folketallet i over 70 prosent av norske kommuner. Uten innvandrerne ville mange bygder gått i stå.

I 2001 dukket mulighetene opp, og de kjøpte en liten gård med kyr.

- Det var nokså tøft til å begynne med. Ingen av de andre som drev melkeproduksjon den gang tok kontakt med oss, og det tok atskillig lengre tid enn vi hadde forventet å bli inkludert i bygden. Fortsatt synes jeg det er for lite samarbeid mellom bøndene her. Men for oss er det likevel blitt bra, og alle kjenner oss i hvert fall nå, sier Monika.

Livet i Skjolden har vært arbeid, og enda mer arbeid. På gården byttet de ut kyrne med 40 lama, som gir kjøtt, ull og inntekter fra cruiseturister som går på tur med dem.

Ellers produserer de denne sesongen fire tonn bringebær, tre tonn jordbær og har nylig begynt med sauehold.

Utenom gården har Simon full stilling på vindusfabrikken Fjordglas i Luster, mens Monika har full jobb hos Avery Dennison NTP i Gaupne, en tekstilbedrift som lager merker og etiketter på klær.

Inni mellom har de fått tid til å lage sønnene Daniel (11) og Alex (5). Daniel synes Skjolden er helt topp, men skulle gjerne hatt besteforeldrene boende nærmere.