Mens investorene i Europa skjelver og statlige pengebeholdninger tømmes, vokser Kinas økonomi i et voldsomt tempo. Landet kjøper seg opp i vestlige bedrifter og har en årlig vekst ingen vestlige stormakter er i nærheten av.

Den norske forskeren Christian Anton Smedshaug gir onsdag ut boken «Gjeld», hvor han gjennomgår historien bak Kinas økonomiske suksess — og Vestens tilsvarende krise. Han mener vi nærmer oss et veiskille i den globale økonomien.

— Det er et paradoks at da jernteppet falt i 1989 satt vesten med pengene og produksjonen, men i dag sitter Kina med pengene og produksjonen, sier Smedshaug, som i flere år jobbet med internasjonal handel i Landbruks- og matdepartementet.

Kjøper seg teknologisk makt

Kina har de siste årene systematisk bygget opp en sterk eksportindustri. Smedshaug mener landet nå har fått en ny rolle - godt hjulpet av en kombinasjon av statlig styring og moderne markedsøkonomi.

— Tidligere var det vestlige selskaper som produserte billig i Kina, men nå ser vi at landet tar over hele prosessene selv, sier han.

- Hvordan da?

— De kjøper seg opp i sentrale internasjonale selskaper, og sikrer seg på den måten sentrale patenter. Vi ser nå at Kina selv konkurrerer på områder de lenge var skjermet fra, som for eksempel høyteknologi, påpeker Smedshaug.

- Hvilke farer ligger i Kinas kraftige vekst for Norges del?

— Flere norske virksomheter er utsatt. Maritim sektor og shippingindustrien er blant dem, fordi Kina selv får større fotfeste på disse områdene. Samtidig ser vi at selskaper som Elkem nå har fått kinesisk eierskap. Det samme kan skje med andre norske bedrifter med fremtidsrettet teknologi som legges ut for salg - som for eksempel Borregaard., sier han.

Handler på billigsalg

I Europa har gjeldskrisen og børsfall gjort det gunstig å sikre seg eierskap i en rekke selskaper - iallefall for investorer som tør å satse.

Kina har, i motsetning til mange andre land, økonomiske muskler til å gjøre dette.

— Faren er at krisen i eurosonen brukes av Kina for å plukke opp de beste bedriftene og den beste teknologien til en lav pris. Det gjør jo at enkelte lands evne til håndtere gjeld og opprettholde en velferdsstat kan forsvinne, fordi man mister inntekt fra sentrale produksjonsbedrifter med fremtidsrettet teknologi, sier Smedsrud.

Kina har allerede kjøpt seg opp i en rekke vestlige selskaper, blant annet Volvo, Saab og Elkem. Men i interesseorganisasjonen Norsk Industri er man ikke bekymret - iallefall ikke foreløpig.

— I en kapitalistisk verden kan norske bedrifter bli kjøpt opp. Det tar må vi ta til etterretning, sier industripolitisk direktør Knut Sunde.

- Hvilke konsekvenser kan dette få for norske selskaper på sikt?

— Det er litt tidlig å si hvordan det vil slå ut for norske bedrifter som blir kjøpt opp. Men tidligere undersøkelser viser at utenlandsk eierskap ikke nødvendigvis er dårligere enn norsk eierskap, sier han.

Kineserene har viet norsk industri og teknologi stor oppmerksomhet, og bare det siste året har norsk industri opplevd en eksportvekst på 20 prosent til Kina.

- Er det grunn til å være bekymret for norske arbeidsplasser?

— Det at vi får mer utenlandsk eierskap må vi bare ta til etterretning, vi er et lite land i en stor verden. Vi må nyansere denne debatten, og vente og se hva kineserne gjør. Det er ingenting som i dag tyder på at de ikke tenker langsiktig, men dette er nok en debatt som vi må ta videre når det blir nye oppkjøp, sier Sunde.

Si din mening i kommentarfeltet under!

FORSKER: Christian Anton Smedshaug har skrevet boken «Gjeld» som kommer ut onsdag 19. oktober.
ANDERS HENRIKSEN