Les også:

Etter at den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo fikk Nobels fredspris i fjor, har det politiske forholdet mellom Norge og Kina vært helt dødt. Men i norsk handel med Kina er det lite Nobel-effekt å spore. Handelen med giganten i øst blomstrer som aldri før.

Eksporten av varer fra Norge til Kina økte med over 25 prosent fra første kvartal i fjor til første kvartal i år. Importen av varer har økt med 17 prosent i samme periode.

I første kvartal i år ble det eksportert norske varer for fire milliarder kroner til Kina

— Dette viser at kineserne er pragmatiske og at det først og fremst er en politisk isfront mellom de to landene. Mitt inntrykk er at handelen mellom Norge og Kina går som vanlig, at det i liten grad finnes noen Nobel-effekt, og at det også oppleves slik lokalt i Kina, sier Rolv Petter Amdam, professor ved institutt for strategi og logistikk ved Handelshøyskolen BI og ekspert på Kinas økonomi.

Eksportveksten skyldes rett og slett at norsk industri produserer varer kineserne trenger til sin produksjon. Kinesernes etterspørsel passer som hånd i hanske med det Norge kan levere: Råvarer som aluminium, råvarebaserte produkter som silisium, høyteknologi til skipsutstyrsindustrien og innmat til offshoreinstallasjoner.

  • Den maritime næringen i Kina er under enorm utvikling og de vil bli størst i verden. De er opptatt av å få inn høykvalitetsprodukter i skip og installasjoner. Det passer Norge fordi Kina trenger kompetansen i disse varene, og det kan Norge levere, sier Amdam.

At den kinesiske etterspørselen etter råvarebaserte produkter merkes ved Elkems nye fabrikk for silisium til solcellepaneler, som ble åpnet i Kristiansand i august for to år siden. Eksporten av silisium til Kina steg fra nær null i fjor til 400 millioner kroner i første kvartal i år.

Hvis silisium fra Elkem til Kina holdes utenfor tallene, blir veksten i vareeksporten 13 prosent mellom kvartalene.

  • Eksporten øker nettopp fordi vi produserer mye av det som kineserne har behov for, og som de ikke har selv. Dermed blir norsk industri en medspiller. Vi har en kraftintensiv industri og en stor maritim industri, og kinesiske rederier stiller knallharde kvalitetskrav og kvalitet er vektigere enn pris, sier Knut Sunde, bransjepolitisk direktør i Norsk Industri.

Men selv om handelen med Kina går bedre enn noen gang, har de politiske markeringene fra Kina i etterkant av fredsprisen skapt en usikkerhet i norsk eksportnæring.

Da Aftenposten forsøkte å finne en eksportbedrift som ville fortelle om veksten, var det ingen som ville snakke høyt om økt Kina-eksport.

NHO fant ingen bedrifter som ønsket å uttale seg, og Norsk Industri sa rett ut at det ikke ønsket å hjelpe til i frykt for at medlemsbedriftene kunne motta represalier fra kineserne hvis de snakket åpenlyst.

Siden Kina åpnet for investeringer fra utlandet i 1979, mener Amdam det har vært påfallende stabilt å drive handel med Kina, med stabile rammevilkår. Det har endret seg nå.

  • Økt eksport betyr ikke at det ikke har kommet inn usikkerhet i bedriftenes forhold til Kina etter fredsprisen. Min oppfatning er at enkelte opplever mer usikkerhet og utrygghet nå, sier han.

Knut Sunde i Norsk Industri tror, uansett politisk dialog eller ikke, at norsk eksport til Kina møter gode tider i årene som kommer.

  • Det ser lyst ut. Konkurransen hardner til, men det er grenser for hva kineserne kan gjøre selv, sier han.