Et ødelagt rør lekker olje ved oljefeltet El Nar i Sør-Sudan, nær grensen til Sudan. Nabolandet i nord er blitt beskyldt for å ha bombet stedet, men dette nekter regimet i Khartoum for. Kineserne har investert enorme summer i dette ledningsnettet.

Like etter at Sør-Sudan ble uavhengig fra nord i fjor, åpnet Kina ambassade her,

i stor iver etter å sikre sine oljeinteresser. Utenriksministeren fra Beijing kom raskt på besøk for å drøfte en enorm bistandspakke til det utarmede landet. Bare noen få måneder senere befinner Kina seg fanget midt i en bitter dragkamp mellom Sør-Sudan og dets tidligere herskere i Sudan, der begge land presser Beijing for å ta deres side.

Striden har avskåret en vesentlig kilde til oljen som driver Kinas blomstrende økonomi og satt milliarder av dollar i kinesiske investeringer i fare. Den truer også Beijings diplomatiske og økonomiske forbindelser med de to landene, og belaster den langvarige kinesiske politikk med ikke-innblanding i andre lands indre forhold.

– Denne nye virkeligheten har satt Kina fast midt i en dragkamp, sier Zach Vertin, en sudansk analytiker hos tenketanken International Crisis Group. – Begge parter har forsøkt å øve press på Kinas oljeinteresser og trekke kineserne over på sin side, legger han til.

Ikke-innblanding

Denne sagaen utspiller seg i et av verdens fattigste områder og viser med all tydelighet problemene som det stadig mer velstående Kina står overfor når det forsøker å tilpasse seg til stormfulle omveltninger: Beijing har holdt seg unna det kineserne omtaler som innblanding av vestlig type i Libya, Syria, Myanmar – og Sudan. Men ved å bli stående på sidelinjen har Kina risikert sine interesser og sitt image som venn av utviklingsland. Mange arabiske land ble for eksempel rasende da Kina gikk sammen med Russland og blokkerte FN i Syria-spørsmålet.

I sentrum for striden mellom de to Sudan står oljen, som inntil i fjor ble kontrollert fra hovedstaden Khartoum, men som nå for det meste ligger innenfor grensene til verdens nyeste stat, republikken Sør-Sudan.

Etter å ha levert både våpen og diplomatisk ryggdekning for et regime i Khartoum som var holdt utenfor av Vesten, må Kina nå innse de nye realiteter, sier Pagan Amum, generalsekretær i Sør-Sudans regjeringsparti: – Herresetet har skiftet. Det var Khartoum. Nå er det Juba, den nye hovedstaden i Sør-Sudan.

Kinas problemer i Sudan begynte i 2005, med undertegnelsen av en fredsavtale

mellom Khartoum og opprørerne i sør. Avtalen gjorde slutt på det som var Afrikas lengste borgerkrig, og åpnet for at Sør-Sudan kunne erklære sin uavhengighet i juli i fjor.

Men offisielle talsmenn sier i dag at kineserne ikke har gjort nok for å fjerne mistanker som er dypt rotfestet i Beijings årelange støtte til Sudans presidentOmar Hassan al-Bashir, en leder siktet for krigsforbrytelser. Han brukte våpen fra Kina i forsøket på hindre at den sørlige landsdel trakk seg ut.

Sør-Sudan henter nå 98 prosent av sine inntekter fra oljen, og insisterer på at de ønsker å fortsette samarbeidet med Kina. Men sørsudanske tjenestemenn advarer, at hvis Kina ikke avstemmer sine interesser med deres land, vil de nærme seg amerikanske og vestlige oljeselskaper.

George Clooney

Hollywood-stjernen George Clooney, som i lang tid har kritisert Bashirs regime, forklarte i en høring i det amerikanske senatet denne måneden at Kinas massive investeringer i Sudan gir landet en avgjørende rolle i bestrebelsene på å stanse den vedvarende voldsbruken i regionen. Kineserne har investert 180 milliarder kroner, men akkurat nå får de ikke noe ut av dette, på grunn av feiden mellom Khartoum og Juba. Clooney og andre medlemmer av Kongressen ble i forrige måned arrestert under en demonstrasjon foran Sudans ambassade i Washington.

Khartoum er svært avhengig av de kinesiske investeringene, handel og bistand, og er fast bestemt på å holde Beijing på sin side. Regjeringen sendte en representant til Beijing i forrige måned, og har påvirket kinesiskstyrte oljeselskaper, som pumper opp det meste av sin olje i sør, men som er avhengig av nord for å få transportert den til Kina.

Blokade

Sør har nektet å betale hundrevis av millioner dollar i avgifter for bruk av Sudans oljeledninger, fordi de mener det er altfor dyrt. Sudan i nord har svart med å beslaglegge oljetankere som frakter sørsudansk råolje, og de har innført en blokade av denne oljeeksporten. I forrige måned stengte Sør-Sudan oljeproduksjonen, som var på 350000 fat om dagen, og beskyldte Sudan for å stjele olje til en verdi av 815 millioner dollar.

Sør-Sudan sier de vil betale mindre enn én dollar i avgift for hvert fat olje de sender gjennom oljeledningene i nord. Khartoum sier de vil ha 36 dollar pr. fat samt én milliard dollar i etterbetaling.

Ny pipeline

Myndighetene i Juba planlegger å bygge en rørledning i retning Kenya i sør. Det er ikke klart hvem som vil finansiere et slikt massivt prosjekt, men hvis det realiseres, vil det redusere Sør-Sudans avhengighet av nord – og verdien av Kinas enorme investering i eksisterende rørledninger til Sudans kinesiskbygde eksportterminal for olje ved Rødehavet.

Det var ikke til å unngå at Kina ble innviklet i disputten. Det statseide China National Petroleum Co., CNPC, har store andeler i de fleste av de største oljekonsesjonene. Oljen fra begge stater representerer minst fem prosent av Kinas totale råoljeimport.

Kina har også betydelig innflytelse over Sudan. Beijing sørger for enorme lån til nord; olje og handel leverer ytterligere milliarder i utenlandsk valuta, som er avgjørende for landets økonomi, og dets evne til å kjøpe våpen.

CNPCs sjef i Beijing utnevnes av kommunistpartiet. Selskapet ønsket ikke å bidra med noen kommentar til denne reportasjen.

Norsk enerett: Aftenposten