Les også:

Cirka halvannen milliarder fat; det er mengden av råolje som Mikhail Khodorkovskij og hans medsammensvorne Platon Lebedev i oljeselskapet Yukos ifølge en domstol i Moskva skal ha underslått mellom 1998 og 2003. Hvor mange år de to må sone i fengsel for denne forbrytelsen, vil bli kunngjort om noen dager.

Allerede få timer etter at dommen hadde falt i Moskva, begynte protestene å strømme inn. Andreas Schockenhoff, som er ansvarlig for Russlands-politikken i den tyske regjeringen, slo fast at dommen var politisk motivert, og at den demonstrerte at Russland ikke har et uavhengig justisvesen.

Under rettssaken tidligere i høst styrket det ikke påtalemyndighetens sak at flere vitner, deriblant tidligere statsminister Mikhail Kasianov og tidligere minister for økonomisk utvikling, German Gref, avviste påstandene om underslag. Det hele var ganske enkelt en absurditet som falt på sin egen urimelighet, hevdet de to tidligere toppolitikerne. Observatører som fulgte rettssaken, slo fast at om Khodorkovskij skulle bli dømt, ville dommen være uten saklig grunnlag.

Viktige valg

Ikke desto mindre ble Khodorkovskij kjent skyldig i går. Dommen er den andre i rekken etter at han ble arrestert i oktober 2003, tre år etter at Vladimir Putin hadde grepet makten i Russland. I 2005 ble han idømt åtte års fengsel for skatteunndragelse. Ifølge denne dommen skulle han settes på frifot høsten 2011, det vil si umiddelbart før det russiske folk går til stemmeurnene for å velge ny nasjonalforsamling. Noen måneder senere, våren 2012, skal det russiske folk velge statsoverhode. Uansett om Khodorkovskij får en lang eller kort fengselsstraff når dommen mot ham om noen dager er ferdig opplest, vil han være trygt anbrakt i fangeleiren i Øst-Sibir når disse viktige politiske hendelsene går av stabelen.

Mikhail Khodorkovskij vil likevel ikke kunne holdes fengslet i evig tid. Før eller siden må han løslates, og da kan det ikke utelukkes at han igjen blir en trussel mot makthaverne. Fortsatt er han en forholdsvis ung mann, han er født i 1963, og kan gjøre seg gjeldende i russisk samfunnsliv i mange år ennå.

Martyr

Det siste året er han i stadig økende grad blitt fremstilt av opposisjonen som en martyr som kjemper for rett og frihet i Russland. I høst, samtidig som han sto for retten, ble han lovprist i høye tonelag på møter som den seriøse, liberale opposisjonen holdt i Moskva. Selv bidro Khodorkovskij til å forsterke bildet av seg selv som en urettmessig forfulgt mann da han i begynnelsen av november holdt sitt sluttinnlegg under rettssaken. Han hevdet at det herskende byråkratiet i Russland var å sammenligne med en maskin som etter eget forgodtbefinnende knuste enhver som kom i dens vei. Selv ville han kjempe for et demokratisk og rettferdig Russland. Om nødvendig ville han gi sitt liv i denne kampen, slo han fast.

Tyveri

Mens Khodorkovskijs ord falt i god jord hos russiske demokrater i 2010, var det mange russere på 1990-tallet som hadde høyst blandede følelser for den unge forretningsmannen. Den gang ble han forbundet med den såkalte privatiseringsprosessen tidlig i Boris Jeltsins presidentperiode, en prosess som er gitt betegnelsen «århundrets tyveri».

Ved hjelp av politiske forbindelser først i kommunistenes ungdomsorganisasjon Komsomol og deretter i omgivelsene til Boris Jeltsin hadde Khodorkovskij, sammen med en gruppe av stort sett unge menn, samlet seg en stor formue. Sovjetiske butikker var rensket for varer, og enhver som hadde de riktige forbindelsene og samtidig noe å selge, klarte fort å tjene enorme beløp. Samtidig visste den jevne russer knapt hvordan man skulle skaffe seg mat til neste dag.

Khodorkovskijs brukte pengene han tjente gjennom Komsomol-nettverket til allerede i 1989 å grunnlegge banken Menatep. I 1995 kjøpte Menatep mesteparten av aksjene i det privatiserte oljeselskapet Yukos. Kjøpesummen var en brøkdel av hva selskapets oljeforekomster var verdt. Med dette kjøpet hadde den da 32 år gamle Mikhail Khodorkovskij tatt kontrollen over en femtedel av Russlands oljeproduksjon. I løpet av kort tid ble Khodorkovskij Russlands rikeste mann. På Forbes liste over verdens rikeste i 2003 figurerte Khodorkovskij på 26. plass.

Bitterhet

Det som skjedde da Russlands nasjonalformue ble privatisert på 1990-tallet, har i alle år som er gått siden den gang vært en kilde til bitterhet og dype konflikter. På få år var Russland gått fra å ha vært et av de mest økonomisk egalitære – likestilte – samfunnene i verden til å bli et av de minst egalitære.

Grunnen til at det gikk som det gikk, har vært mye diskutert både i seminarer og i avhandlinger. Årsaken lå sannsynligvis i det man kan kalle tidsånden: Sovjetkommunismen hadde brakt statlig eierskap i miskreditt. I USA og Storbritannia hadde Reagan— og Thatcher-perioden gjenskapt troen på den frie kapitalismen. Lederskapet i Russland rundt Boris Jeltsin ønsket å gjenta denne suksessen, men de ønsket definitivt ikke å overlate russiske naturrikdommer og nøkkelbedrifter til utlendinger. En sterk nasjonalisme satt i ryggmargen til dem som styrte, den gang som i dag. Løsningen ble å overlate det som i kommunistsjargongen het «økonomiens kommandohøyder» til fremgangsrike forretningsmenn i makthavernes omgivelser. Mikhail Khodorkovskij var blant dem. Han ble en av de virkelig store russiske oligarkene.

Kompromiss

Vladimir Putin kom til makten i årene 1999-2000 fordi han lovet å gjenopprette lov og orden i den russiske staten etter Jeltsin-periodens kaos. Om han hadde konfiskert alle oligarkenes eiendommer, ville det ha vært populært ute i folkedypet. I stedet gjorde han det klart at de oligarkene som holdt seg borte fra politikken, skulle få beholde sine eiendommer.

Tre av dem, nemlig Vladimir Gusinskij, Boris Berezovskij og Mikhail Khodorkovskij, nektet å følge Putins bud. Gusinskij og Berezovskij kom seg ut av landet temmelig raskt etter Putins maktovertagelse. Khodorkovskij forsøkte derimot ved hjelp av sine penger å bli en virkelig maktfaktor i opposisjon til Putins apparat. Han opprettet «Stiftelsen for et åpent Russland» med en kapital på 100 millioner dollar som kom lærere, journalister og foreldreløse barn til gode. Også politikere ble subsidiert. De første årene av Putins regjeringstid etter år 2000 ble det regnet med at omkring 100 medlemmer av Statsdumaen på en eller annen måte hadde bånd til Khodorkovskij og Yukos.

Arrestasjon

I begynnelsen av 2003 skal Khodorkovskij ha foreslått for Putin at det ble gjort en byttehandel: Mot at oligarkene opprettet et fond på 20 milliarder dollar, som skulle brukes til å forbedre Russlands infrastruktur, skulle oligarkene få garantier mot at de ikke ble renasjonalisert. Putin avviste denne byttehandelen. I stedet sørget han for at Khodorkovskij ble arrestert på flyplassen i Novosibirsk den 25. oktober 2003. Få dager senere tok den russiske staten beslag i aksjene i Yukos. Halvannet år etterpå, i mai 2005, ble Khodorkovskij dømt og overført til soning i fangeleiren i Sibir.