- Min far var fisker, og jeg fikk alltid være med ham ut på havet, forteller han, og innrømmer at han likte mye bedre å være ombord på båten enn å sitte på skolebenken.

Vi er ved Øyane, rett utenfor Os, der den grønne sjarken hans ligger ved kai, en båt som visstnok er litt for stor for én mann. Båten heter Elias, det samme som Røttingens snart to år gamle sønn. Med den fisker han stort sett sei, makrell, torsk, sild, breiflabb og lange. Arbeidsplassen ligger langs kysten, mellom Rogaland og Finnmark – alt etter sesong og hvor fort kvotene fylles.

- Jeg liker å se at jeg klarer å skape noe. At jeg ser fremgang i det jeg gjør. Dessuten er det adrenalinet, jeg setter pris på spenningen i om jeg klarer å finne noe. Det er ikke det samme som å gå på kontoret, forklarer den unge yrkesfiskeren.

Han kjøpte sin første lille sjark i 2004. Før det hadde han noen små snekker, men det var da han startet for seg selv. Siden har han byttet ut båten flere ganger, og den han har nå er 43 fot, fem meter bred. Han trenger en med seg når han skal nordover i seisesongen.

- Ulempene er uvissheten om du får noe, og ustabil arbeidstid. Du må være strukturert, reise på sjøen når det er fisk. Om vinteren kan jeg være vekk i tre måneder, forteller han.

Røttingen mener det er for vanskelig for unge å komme inn i yrket, i alle fall hvis målet er å fiske fra egen båt. Selv har han vært heldig som har hatt støtte fra sin far hele veien.

- Det er en stor økonomisk belastning å komme i gang. Sjarken min kostet 4,2 millioner, og så har du alle kvotene og utstyret du trenger i tillegg. Det er ikke bare å være ung og gå i banken og be om å få låne mange millioner, sier Johannes Sedahl Røttingen.