Store internasjonale hedgefond spekulerer i en «konkurs». De kjøper opp billig gresk statsgjeld i markedet samtidig som de forsikrer seg mot mulige tap.

Hellas er igjen sentrum for eurokrisen der den oppsto for ganske nøyaktig to år siden.

Den greske gjeldskrisen er en større trussel mot stabiliteten i Europa enn at kredittverdigheten til ni euroland ble nedgradert før helgen, sier Storbritannias finansminister George Osborne.

Må ha penger raskt

20. mars forfaller 14,4 milliarder euro (110 mrd. kr) i gresk statsgjeld til betaling. Dette er penger Hellas ikke har.

Hvis landet ikke får på plass nye avtaler om kriselån og gjeldskutt i løpet av noen uker, er det i praksis «konkurs», d.v.s. landet er ikke er i stand til å oppfylle sine internasjonale betalingsforpliktelser.

Det er en slik situasjon den midlertidige regjeringen i Athen, EU og Det internasjonale pengefondet (IMF) forsøker å unngå.

Frykten er at en gresk «konkurs» kan forplante seg til store gjeldstyngende euroland som Italia og Spania.

Troikaen til Athen

I morgen kommer utsendingene fra EU, IMF og Den europeiske sentralbanken (ESB) – den såkalte troikaen»–  tilbake til Athen for å undersøke om landet oppfyller løftene om flere innstramninger og økonomiske reformer for å få utbetalt mer krisehjelp.

Utsendinger fra Hellas dro i går til Washington for å legge press på IMF til å utbetale mer krisehjelp.

Samtidig uttalte Hellas’ fungerende statsminister Lucas Papademos til en amerikansk TV-stasjon at han er sikker på at det blir funnet en løsning før fristen utløper.

EU og IMF inngikk i oktober en avtale med Hellas om et nytt kriselån på 130 milliarder euro (1000 mrd. kr). Én betingelse er at private långivere som banker, forsikringsselskaper, pensjonsfond og investeringsfond «frivillig» bidrar til å lette landets gjeldsbyrder.

Opplegget var at bankene skal innløse utestående gjeld og få utstedt nye statsobligasjoner (statslån) med lengre løpetid og lavere årlig rente.

En slik «haircut», som ordningen kalles, vil kunne bidra til å halvere bankenes utestående til den greske staten på ca. 200 milliarder euro (1500 mrd. kr) og redusere den samlede greske statsgjelden på 355 milliarder euro (2700 mrd. kr) med en tredjedel.

Forhandlingene med bankene om en «frivillig» gjeldsordning har kjørt seg helt fast.

Striden gjelder ifølge flere medier hvilken rente grekerne skal betale på nye lange private statslån. Resonnementet er at jo lavere rente som blir avtalt, desto større «haircut» må bankene ta.

Spekulanter

En «frivillig» gjeldsordning vil ikke utløse erstatning fra forsikringer som private långivere har inngått mot tap på statsgjeld, såkalte credit default swap (CDS).

Store hedgefond spekulerer i at det ikke blir noen frivillig avtale, men at Hellas’ misligholder sine gjeldsforpliktelser. Da utløses forsikringer.

Derfor har noen store britiske og amerikanske fond kjøpt opp gresk statsgjeld de siste ukene samtidig som de motarbeidere alle former for «frivillige» ordninger, skriver nyhetsbyrået Bloomberg.

Venter europeisk resesjon

Italias sentralbank tror landet vil bruke fem år på komme tilbake til nivåene fra før 2008. Men bankens menn mener statsgjelden kan betales, selv uten snarlig økonomisk vekst.

Mandag besøkte den italienske sentralbankens sekretariatssjef Giannandrea Falchi Oslo og NUPI. Han anslår at Italias økonomi vil krympe mellom 1-1,5 prosent, dersom Europa som ventet går inn i en mild resesjon i år.

— Det internasjonale pengefondet kommer neste uke med nye beregninger for den økonomiske veksten fremover. Vekstratene er vesentlig nedjustert for mange land, spesielt de europeiske, sier han.

Vil roe Merkel

Talen finner sted tre dager etter at Standard & Poor's (S&P) nedgraderte ni av de 17 eurolandenes kredittverdighet. Blant bekymringene er at Europa nå vil spare seg til fant med tøffe budsjettkutt. Disiplinen drives frem av Tysklands forbundskansler Angela Merkel.

— Diskusjonen som pågår nå, handler om å dempe den strenge, tyske tilnærmingen, sier Falchi.

- Er de foreslåtte tiltakene en tvangstrøye?

— Det er de. De er en tvangstrøye, akkurat som det faktum at Den europeiske sentralbanken bare har ett mål, inflasjonen. Sannsynligvis er den amerikanske tilnærmingen mer balansert, med inflasjon og arbeidsledighet.

Falchi sier teknokratregjeringen under ledelse av Mario Monti er i ferd med å gjennomføre reformene som trengs for å få fart på Italias rekordlave vekst de siste to tiårene.

Kamp mot snytere

I tillegg holder landet allerede, ifølge sentralbanken, stø kurs mot balanse i budsjettene i 2013. Falchi peker dessuten på at en rik og lite gjeldsbelastet privat sektor kan betale mer i skatt.

Italienerne snyter årlig statskassen for 100–120 milliarder euro. Om en tredjedel av dette inndrives, vil Italia ha kommet langt i å takle gjeldsproblemene.

Ingen gresk tragedie

Falchi ønsket ikke at hans kommentarer om Hellas skulle havne i avisen. Men fra et italiensk synspunkt, virker ikke en gresk utgang av euroen som en katastrofe.

- Du må ta i betraktning at det er et lite land. Om det ikke er med i euroen har ikke altfor stor innvirkning på euroens historie.

Falchi understreker likevel at Den europeiske redningsmekanismen (ESM), det varslede fondet på 500 milliarder euro, og de andre kriseplanene for eurosamarbeidet må være på plass før en eventuell utgang.

- Du kan ikke sende Hellas ut uten disse mekanismene, fordi da vil markedet teste hva som kommer etterpå. For tiden tror jeg derfor de er inne. Så får vi se.