Det viser det foreløpige regnskapet for byggetrinn I av Bybanen. Fylket har overtatt ansvaret for den videre utbyggingen av Bybanen, men kommunen var byggherre for det første byggetrinnet.

Kommunen har nå fått et endelig regnskap for kostnadene. Styringsrammen for prosjektet var på 2,2 milliarder i 2007. Det endelige resultatet ender over 100 millioner kroner under det.

Kan bli mindre

Kommunen har vært i tre voldgiftssaker etter byggetrinn en. To av dem er ferdige og den største gikk i kommunens favør. Man avventer nå resultatet av den tredje, som skal komme opp for voldgiftsdomstolen i løpet av høsten.

Avstanden mellom partene der er rundt 80 millioner kroner, så selv om kommunen skulle tape denne vil de fremdeles ha brukt mindre enn de så for seg.

Byutviklingsbyråd Lisbeth Iversen (KrF) er strålende fornøyd med resultatet.

— Vi ser at vi har hatt en meget god faglig ledelse og prosjektering av dette byggetrinnet. Det gjelder alle fra byplanleggerne til de som har jobbet med den tekniske detaljprosjektering.

Iversen sier de har opparbeidet seg en uvurderlig kompetanse som vil komme godt med i det videre arbeidet.

— Dette resultatet viser at det ikke er noe risikoprosjekt vi driver på med. Det er forutsigbar og god byutvikling. Det er beroligende for den videre utbyggingen at vi vet hva vi holder på med.

Ble hevet

Styringsrammen på 2,2 milliarder var 50 prosent percentil, det betyr at det var 50 prosent sannsynlighet for at den over— eller understeg rammen. Kostnadsrammen ble satt 200 millioner kroner høyere og var 85 prosent percentil.

Det hører med til historien at kommunen økte kostnads- og styringsrammen i sin tid ble økt betydelig. Da kommunen søkte Stortinget om å hente inn bompenger for å bygge Bybanen i 2004 var styringsrammen på 1,750 milliarder og kostnadsrammen på 1,916 milliarder. I 2007 søkte man derimot om å øke rammene til henholdsvis 2,2 milliarder og 2,4 milliarder.

— Bakgrunnen for at vi økte dette var anbudene som kom inn fra markedet. Kostnadskontrollen i etterkant har blant annet dreid seg om forbipasseringer, oppgjør om eiendommer og hager og masse annet. Dette viser at vi hadde kontroll på hva prosjektet handlet om. Dyktige fagfolk har visst hvilke utfordringer vi ville støte på, sier Iversen.

Vanligvis går slike overskudd direkte inn i Bergensprogrammet, som skal bygge videre på ringveisystemet og bybanenettet.

— Det er viktig for meg å si at vi skal sikre midler til den videre prosjekteringen av Bybanen. Men jeg vil gjerne benytte denne anledningen til å løfte fanesaken min om sykkelnettet i Bergen. Disse pengene bør bety positive ting for sykkel i sentrum, sier byråden.

Rød frykt

Gruppeleder for Rødt, Mathias Hunskår Furevik, frykter atpengene som nå er spart vil bli brukt på oppussingen av bystyasjonen.

— I den vedtatte sykkelstrategien for Bergen ligger detmange gode prosjekter på vent. Blant annet står sykkelvegnett i Fyllingsdalenuten finansiering.

Han mener bystyret må rette et samlet krav tilsamarbeidspartneren fylkeskommunen i Bergensprogrammet.

— Vi må sikre at disse midlene ikke sløses bort på fjas påbystasjonen.