Bankenes fremste talsmann, Idar Kreutzer, kaller finansminister Johnsen en fartssynder som bruker for mye oljepenger. Samtidig bidrar Norges Bank med historisk lav rente i en økonomi som går svært godt.

- Jeg synes ikke det er grunnlag for finansminister Sigbjørn Johnsens selvros av statsbudsjettet.Adm. direktør Idar Kreutzer i Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNO) reagerer på Johnsens beskrivelse av statsbudsjettet for 2013. Johnsen omtaler det som et budsjett som ikke endrer farten i økonomien.

Kreutzer bruker bilder fra bilen.

- Tallene i budsjettet forteller oss at han heller er en fartssynder i den økonomiske politikken. Sett sammen med rentepolitikken betyr den økonomiske politikken å holde gasspedalen inne selv om det er oppgangstider i økonomien. Dette vil skape ubalanser vi må betale for senere, sier han.

Mål på oljepenger

Neste år foreslår Johnsen å overføre 125 milliarder kroner fra Oljefondet til statsbudsjettet. Men er det mye eller lite?

Én målestokk er å se på bruken av oljepenger i forhold til Fastlands-Norges produksjon . For neste år er overføringen fra Oljefondet forslått til 5,3 prosent av produksjonen. Det er litt mer enn i år, som igjen var enda litt mer enn i 2009. Fra 2002 til 2008 lå andelen for det meste i overkant av 3 prosent.

En annen målestokk er å se pengebruken i forhold til størrelsen på Oljefondet . Etter denne målestokken brukes det mindre oljepenger enn før, ettersom oljefondet vokser for hvert år.

Kreutzer trekker perspektivet tilbake til 2009-budsjettet. Det var sterkt preget av finanskrisen, og ble av Regjeringen selv omtalt som «meget ekspansivt». Overføringen av oljepenger til budsjettet ble skrudd kraftig opp til 5,1 prosent av samlet produksjon på fastlandet.

Neste år foreslår Regjeringen å øke den til 5,3 prosent, selv om norsk økonomi har bedret seg vesentlig siden kriseåret 2009. Men som andel av Oljefondet går pengebruken ned fra i år.

- Jeg tror de fleste la til grunn at de ekstraordinære tiltakene mot finanskrisen i 2009 skulle trappes ned når økonomien bedret seg. Nå ser vi at det motsatte skjer ved at pengebruken blir økt i oppgangstider. Dette er ikke god økonomisk politikk, sier Kreutzer.

Termometer fra Norges Bank

Både Norges Bank og Statistisk sentralbyrå (SSB) beregner temperaturen for i norsk økonomi for årene bakover og fremover. Beregningen baserer seg grovt sett på avstanden mellom faktisk produksjon og full kapasitet i fastlandsøkonomien.

I finanskrisen fra 2008 til 2009 falt kapasitetsutnyttingen kraftig, og det ble minusgrader i økonomien. Men i hvert av årene fra 2010 til og med 2013 måler Norges Bank økende temperatur i økonomien. I år går økonomien inn i overoppheting og plussgrader, målt på denne måten. Overopphetingen stiger neste år, men faller så mot det behagelige null i 2015, forteller bankens siste prognoser

SSBs beregninger viser at det snudde fra nedgangstider til oppgangstider ved inngangen til 2011. SSB spår vedvarende oppgang til 2015, men først da er økonomien oppe i full kapasitet.

Lav rente

Norges Banks styringsrente er nå til 1,5 prosent, bare 0,25 prosentenheter over rentebunnen i kriseåret 2009. Kreutzer mener kombinasjonen av lav rente og økt bruk av oljepenger i en økonomi som går godt driver opp låneetterspørselen — og dermed boligprisene.

- Norsk økonomi er i vekst og sentralbanken vurderer kapasitetsutnyttelsen til å være i overkant av normalnivået. Denne situasjonen møtes nå av en ekspansiv pengepolitikk og samtidig av en ekspansiv finanspolitikk, sier han.

Han reagerer på at Finansdepartementet og Finanstilsynet i denne situasjonen retter oppmerksomheten mot bankenes utlånspraksis.

- Bankene tar sin utlånspraksis på alvor og følger fastsatte retningslinjer, men kanskje burde myndighetene bli mer opptatt av egen budsjettpraksis? sier han.

Adm. direktør Idar Kreutzer i Finansnæringens Hovedorganisasjon synes Regjeringen bruker for mye oljepenger og dermed svekker industrien.

Finansdepartementet avviser overforbruk

Statssekretær Hilde Singsaas sier statsbudsjettet ikke bryter gjeldende fartsgrense i økonomien.

- Jeg er ikke enig i at Regjeringen er en fartssynder i den økonomiske politikken. Det er feil å si at vi har lagt frem et ekspansivt budsjett for 2013, sier Singsaas. Hun viser til at bruken av oljepenger i forhold til størrelsen på Fastlands-Norges økonomi er uendret fra i år, og at økonomiske modeller viser at budsjettet hverken øker eller minsker farten i økonomien.

De midlertidige tiltakene fra krisebudsjettet i 2009 er avsluttet, fastslår Singsaas.

- Men etterpå har vi økt utgiftene. Veksten i folketrygden har tatt omtrent halvparten av utgiftsveksten. I tillegg har vi økt utgiftene til blant annet til skole, samferdsel og forskning. Dette har vært fornuftig politikk, som økonomien har gitt rom for, sier hun.

- Av utgiftsveksten på 23 milliarder kroner er 18 milliarder kroner finansiert ved økte varige skatteinntekter. Bare 5 milliarder kommer fra økt bruk av oljepenger, sier hun.

Press i økonomien

Hun deler oppfatningen av at det er presstendenser i norsk økonomi.

- Derfor legger vi frem et budsjett som ikke påvirker farten i økonomien, og derfor bruker vi mindre oljepenger enn handlingsregelens 4 prosent av Oljefondet, sier hun.

Singsaas minner om at handlingsregelen er et virkemiddel for å fase oljepengene inn i norsk økonomi på en jevn og forutsigbar måte.

- Først og fremst er oljen og oljevirksomheten en stor glede for Norge og norsk næringsliv. Fellesskapet får glede av oljen gjennom statsbudsjettet. Når fondet øker i verdi, vil det etter regelen øke bruken av oljepenger gradvis over tid. Erfaringene fra andre land viser at det er krevende å fase inn inntekter fra en naturressurs, sier hun.

Johnsen omtaler det som et budsjett som ikke endrer farten i økonomien.
LISE ÅSERUD/NTB SCANPIX