Det skjedde under en jubileumsfeiring av legatets 40 år i Rieber-familiens ærverdige forretningsbygg på Kalfaret.

En sjanse å ta

— Det var for så vidt en tilfeldighet at vi nå valgte å feire et 40-årsjubileum med bok om legatet, etter å ha vært tause i det offentlige rom så lenge, sa sønnen til stifterne av legatet, Bjarne Rieber (77).

— Skulle vi ventet med feiringen til legatet var 50, er det en stor sjanse for at noen av oss ikke ville være til stede, sa Jan Einar Greve (80). Han sitter i styret av legatet sammen med Bjarne Rieber, og forfatter av jubileumsboken, Jørn Lekve.

KUNNE IKKE VENTE LENGER: De to styremedlemmene i Rieber-legatet Jan Einar Greve (80) og Bjarne Rieber (77) feiret i ettermiddag 40 års jubileum for Tordis og Fritz C. Riebers legat. - Vi våget ikke å vente til 50 års jubileet, sa Greve.
Ørjan Deisz

ProstatakreftStiftelsen benyttet også jubileet til å gi en ekstra stor gave til kreftforskningen. Og da til gruppen rundt professor Karl-Henning Kaland ved Haukeland Universitetssykehus, som driver med forskning på den mest utbredt kreftformen for menn.

— Når gaven går til forskning på prostatakreft, har det ingen sammenheng med at vi bare er menn i styret, sa Bjarne Rieber, med en viss ironi, men ba om å bli trodd på det.

Han minnet om at Trond Mohn, gjennom Bergen Medisinske Forskningsstiftelse, også hadde støttet forskningsgruppen rundt Kalland.

ULIKE GENERASJONER: Tidligere banksjef Egil Gade Greve og barnebarn til Tordis og Fritz C. Rieber, Marianne Rieber var tilsted under jubileet på Kalfaret i ettermiddag.
Ørjan Deisz

OmprogrammererMedisinprofessoren var stolt og takknemlig for gaven, og for å bo i en by som langt utenfor Norges grenser var kjent for sin rause mesener. Hans forskergruppe har utviklet behandlingsmetoder som angriper de mest aggressive kreftcellene uten å skade de friske cellene. Mye av målet ved denne behandlingen er å få omprogrammert kreftceller til godartede celler.

Oppdage tidlig

Foreløpige forskningsresultater viser at kreftceller får nye egenskaper når de begynner å bevege seg. Det er ytterst sjelden at selve primærsvulsten dreper. Det er først når kreftcellene fra denne svulsten begynner å bevege seg gjennom blodbanen til andre deler av kroppen at de blir farlige. Kalland understreker at dersom primærsvulsten oppdages tidlig nok, er det også langt større muligheter for å fjerne svulsten før den begynner å bevege seg i kroppen.

— Vi forsker nå blant annet på hvordan vi kan oppdage primærsvulster i prostata før de flytter på seg og danner dattersvulster andre steder i kropper, opplyser Kalland.

MER TIL FORSKNING: Stadig mer av pengene fra Rieber-legatet har gått til medisinsk forskning. Det er rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen takknemlig for. Her hilser han på Bjarne Rieber kone, Yvonne Rieber.
Ørjan Deisz
GLADEST: Var nok professor i medisin, Karl-Henning Kalland. Hans forskningsteam som forsker på prostatakreft på Haukeland Universitetssykehus mottok jubileumsgaven fra Rieberlegatet på tre millioner kroner.
Ørjan Deisz