— Jeg trodde vinteren snart var over, men det har vært minus fem grader hver natt. Røttene står i tele, og jeg har klødd meg litt i hodet om hva jeg skal gjøre med dem, sier jordbærbonde Henrik Tellevik på Askøy.

70 døgn med temperaturer på under null grader denne vinteren har gitt skader på Telleviks jordbærplanter. Barfrost kan føre til frostskader, spesielt når temperaturen kryper under fem minusgrader. Når det på senvinteren har vært en værtype med tele på røttene og mye sol og vind som tørrer ut plantene, øker risikoen for skade.

Det kan føre til at sesongen blir dårlig for bøndene i Hordaland — og store deler av landet for øvrig.

For å beskytte plantene har Tellevik lagt fiberduk over deler av de fire dekarene med jordbær han har på Ask.

— På Østlandet er det mer rutine med å dekke til med fiberduk, men der vet de jo at det blir vinter hvert år, sier han.

Hvor store skadene kan bli, finner han først ut av når det blir vår. Han finner trøst i at været kan slå om.

— Det beste er uansett om vi lærer noe av dette. Vi bør nok alltid ha fiberduken klar før vinteren kommer, sier han.

- Ser faresignaler

En annen som er bekymret, er daglig leder Liv Lyngstad i Norsk Landbruksrådgivning (NLR) Hordaland.

— Det er litt tidlig å si helt hvordan det blir, men vi ser faresignaler.

NLR gir råd til bønder og registrerer skader på avlinger. Allerede har regionlederen mottatt bekymringsmeldinger fra bønder.

— Vi har hørt at på Voss skal det være halvannen meter tele i bakken. Det er også observert en del frostskader på pæreknopper, sier Lyngstad.

Ifølge Lyngstad er området rundt Voss utsatt. Der har det vært svært kaldt, uten at man har hatt særlig av den isolerende snøen på bakken.

Frykter isbrann

Ifølge Statens landbruksforvaltning var bøndene på denne tiden i fjor godt i gang med utplanting av en rekke grønnsaker. I år blir utplantingen forsinket på grunn av tele.

Historien viser likevel at marken kan tine fort når været først slår om.

— Jeg er mest bekymret for skadene. Hvis vi får isbrann i gresset blir det ikke avling til første slotten, sier Liv Lyngstad.

Isbrann er et fenomen som oppstår når det ligger et islag over gress eller planter. Solen vil da slippe gjennom og lokke plantene til å begynne å ånde, mens islokket gjør at de deretter kveles.

Håper iberiasneglen dør

— Normalt har vi begynt med våronnen og de tidlige grønnsakene i slutten av mars og begynnelsen av april, men i år må vi nok vente til godt ut i april fordi det er så mye tele i bakken, sier Knut K. Finne, bonde og eier av gården Finnegarden på Voss.

Kulden gjør at sesongen blir kortere for bonden.

— Verdiskapningen på gården vil nok bli redusert som følge av at vi kommer sent i gang, men mellom august og september vil nok det meste være klart for å høstes.

Han dyrker i alt tretti ulike grønnsakssorter, med salat, potet, løk og purre som de viktigste.

— Det som gjør meg optimistisk og likevel lett til sinns, er at jeg håper det tar knekken på iberiasneglen. At den blir utryddet, vil veie opp for den sene sesongstarten, sier Finne.

Tørt og kalt

En positiv nyhet for bøndene er at det kalde været har vært stabilt. I år har man unngått en tidlig mildværsperiode som har lokket knoppene ut, før en ny kuldebølge har slått til.

Vakthavende meteorolog Haldis Berge ved Vervarslinga på Vestlandet sitter med fasiten.

— Det har vært mye tørrere og kaldere enn normalt i mars. Det fører til at våren ikke er kommet i gang, sier hun.

I Ullensvang hadde det pr. 26. mars kommet 38 prosent av normal marsnedbør, mens Bergen og Vossevangen kun hadde fått 11 og 17 prosent av normalnedbøren.

Gjennomsnittstemperaturene ved de tre målestasjonene er mellom 2,3 og 3,3 grader kaldere enn normalt i mars. På Vossevangen har snittemperaturen vært 3,3 minusgrader, mens det i Bergen har vært én plussgrad.