Tåken siger nedover okergule fjellsider i Ervika på Stadtlandet. Nederst i viken slentrer en mann i farfars gamle strikkejakke, med mobilen mot øret. Jon Frogner er på jobb.

Han var oppe 4.30 for å få sendt materiale til lanseringen av en realityserie om hollywoodstjernen Johanna. En litt uvanlig morgen for den strategiske rådgiveren og gründeren.

Bølger og tjukkebollefeitamelk

For to og et halvt år siden flyttet familien Frogner fra Oslo til Stad. Jon og to kolleger stiftet samtidig selskapet Maskinen AS, med branding og konseptutvikling som spesialitet, og det lå i premissene at han skulle bo her.

— Folk har oftest hjemmekontor av en praktisk grunn, som at rørleggeren kommer. Men man trenger jo ikke sitte samme sted for å jobbe i team.

Nå er Jons kontor der Jon er. I et hvitt hus i ville, vakre Ervika, på vei til postkassen med duskregn i ansiktet, eller på sin cirka månedlige busstur til hovedkontoret i Fredensborgveien i Oslo.

Akkurat nå sitter han ved skrivebordet og drikker kakao av "tjukkebollafeitamelk", hentet i bøtter hos melkebonden, og laget av kona Helle som er hjemme med parets fjerde barn. Hele familien elsker å bo her. Å jobbe herfra gir en frihet og inspirasjon Jon Frogner ikke tror finnes for dem i byen.

— Jeg merket med en gang at jeg konsentrerer meg bedre her. Distansen gjør at jeg ser ting klarere og jobber mer effektivt, og den gjør meg mer bevisst mitt eget ansvar.

Følg Aftenposten Bolig på Facebook!

Nytelse og ytelse

Her finnes ikke rushtrafikk, eller masete handleturer etter jobb. Fisken fiskes fra neset, gulrøtter, poteter og løk fra grønnsakshagen. Han kan være hjemme når barna kommer fra skolen. Og nede ved kirken står en raus nabo i rød traktor.

— Lønn er viktig, men de andre verdiene vi får av å bo og jobbe her betyr mye mer. Og det gjør motivasjonen for å få alt til å fungere utrolig sterk.

Men å jobbe i periferien krever også struktur og selvdisiplin, og det krever en del av familien.

– De må forstå når jeg er tilgjengelig, og respektere når jeg ikke er det. Så blir det mitt ansvar å vise tydelig når det er arbeidstid.

Det blir mye telefonering med kolleger i løpet av dagen.

Og de kan faktisk finne på å si: "Jon, gå ut og surf, ta igjen jobben når det passer deg".

— Det er sånn vi driver. Vi unner hverandre alt godt. Det gjør at alle får lyst til å yte mer.

Interiørelskerens hjemmekontor

Nina Holst er gründer og interiørblogger fra Drammen. Morgensola skinner på blanke kjøkkenflater og Ninas lyse hode. Snart tripper hun barbeint opp til kontorstolen med morgenens første kaffe.

Arbeidsdagen pleier å begynne 7-8-tiden, av og til før hun pusser tenner.

— Jeg må alltid sjekke at det ikke er kommet noe spam på nettsiden i løpet av natta.

Nina hadde for vane å surfe rundt på Finn.no for å se hvordan folk hadde det hjemme, og tok seg alltid i å lure på hvor alt det fine kom fra.

Hun savnet en inspirerende samleside for sånt stoff. Etter et par år med mye grubling og bruk av sparepenger var Stylizimo.com en realitet. Nå driver hun interiørportalen fra hjemmekontoret i et grått rekkehus i Drammen.

Her er ikke en penn tilfeldig plassert.

— Vi har bodd her i ett år, og kontoret har vært forandret ganske mange ganger på den tiden, smiler Nina.

Det siste hun gjorde var å male den ene veggen helmatt sort.

"Jeg synes det er inspirerende å sitte i et nytt miljø, og av og til er litt maling alt som skal til", skriver hun på bloggen.

Ja, hun blogger også. Tips, triks og stilsikre illustrasjoner til inspirasjon. Hun gjør alt selv, og har travle dager. Hun videreutvikler nettportal og blogg, driver markedsføring, leser statistikker, lager collager, og holder seg oppdatert på nyheter i interiør- og bloggverdenen. Hun tar også stylingoppdrag, og hjelper bedrifter å freshe opp hjemmesiden sin. Møter bloggere, og reiser på interiørmesser for å egen inspirasjon. Og får hun lyst til å tegne med sprittusj på veggen, så gjør hun det.

— Jeg kan godt jobbe 12 timers-dager, men liker at det er for meg selv og det jeg har skapt.

I bryllupsfotografens fokus

– Noen ganger blir jeg sittende i pysjen hele dagen. Glemmer å spise, gjør jeg også, sier Angelie Hafzullah, gründer og fotograf.

70 prosent av arbeidsuken jobber hun som regnskapsfører i et konsern i Oslo. Resten av tiden, dag, natt og helger, går med til å etablere seg som portrett- og bryllupsfotograf.

Hjemmekontor er praktisk siden hun har så mange baller i lufta. Og så er hun i nærehten av familien.

– På grunn av liten plass er det viktig at interiøret er praktisk og multifunksjonelt. Og uten system, blir det rot i hodet, ler Angelie:

For systematisk, det er hun.

– Jeg har fått kallenavnet "obsessive compulsive".

Følg Aftenposten Bolig på Facebook!

Sparepenger og motemetropoler

Virketrangen meldte seg for alvor etter eget bryllup. Da hadde hun vært kreativ så lenge at hun var blitt avhengig. Hun begynte med digital scrapbooking. Kjøpte seg speilreflekskamera og begynte å fotografere. Og da svigerinnene åpnet brudesalong, fikk hun en idé om å importere eksklusive brudekjoler. Angelie åpnet sparekontoen og fløy til motemetropolene Paris, Milano og New York. Alt ved siden av fulltidsjobb, mann og baby. Forretningsplanen tok form om nettene. Hun kom så langt som til å se på ledige lokaler i Hegdehaugsveien. Men investorene uteble.

– Jeg elsker bryllup, jeg elsker å fotografere, og så hadde jeg lært så mye om å etablere noe eget at jeg ikke bare kunne gi opp.

Fordi hun fortsatt er i etableringsfasen, prøver hun å bruke minst mulig penger på interiør.

— Det blir en del gjenbruk. Ellers er jeg detaljfiksert, og liker å omgi meg med minner. New York-veggen var her da vi flyttet inn, men nå minner den meg bare om mitt lille gründereventyr og at jeg virkelig skal stå på for å få dette til.