Les også:

I dag legger Regjeringen frem både revidert budsjett og kommuneproposisjonen som angir hvor store overføringer norske kommuner får i 2012.

Ettervirkningene av finanskrisen er et tilbakelagt stadium, og regjeringen foreslår å stramme inn budsjettet.

Med utsikter til en høyere økonomisk vekst og fortsatt lav arbeidsledighet vil regjeringen bruke mindre av oljepengene.

Forslaget innebærer at bruken av oljeinntekter vil ligge 10,3 milliarder kroner under 4-prosentbanen, skriver NTB.

I tillegg har en kraftig stigning i oljeprisen i vinter gitt langt flere oljemilliarder i statskassen.

Dermed er skatteinntektene og utbytteinntektene vesentlig oppjustert siden statsbudsjettet i fjor høst. Regjeringen vil for det meste bruke de økte inntektene til å styrke budsjettbalansen.

Målt ved endringen i det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet som andel av brutto nasjonalprodukt (BNP) – eller den såkalte handlingsregelen – tilsvarer innstrammingen 0,3 prosent.

— Ikke sterkere krone

Totalt vil regjeringen bruke 112,9 milliarder oljekroner i år, mens det i det vedtatte budsjettet før jul var avsatt 128,1 milliard kroner.

Regjeringen mener at forslaget til revidert budsjett for 2011 legger et godt grunnlag for at den gode økonomiske utviklingen skal fortsette. Men de rødgrønne mener at budsjettpolitikken ikke skal bidra til en særnorsk renteøkning og sterkere kronekurs.

Tilleggsbevilgninger

Selv om bruken av oljepenger går ned vil regjeringen øke bevilgningene til vei og jernbane med 186 millioner kroner mer, enn i vedtatt budsjett. Den vil også bruke 162 millioner kroner til kartlegging av nordområdene og foreslår mer penger til arbeidsmarkedstiltak for personer med nedsatt arbeidsevne og styrking av Nav.

Den underliggende realveksten i statsbudsjettets utgifter fra 2010 til 2011 anslås til 2,8 prosent.

Samferdsel vinner

I revidert budsjett er samferdsel en vinner. Det blir bevilget en kvart milliard kroner ekstra til denne potten.

Dette er relativt store tall i et revidert budsjett. Økningen kommer på toppen av et budsjett på 29,4 milliarder kroner, som allerede innebar en vekst på 10,6 prosent sammenlignet med 2010.

Det mangler ikke på ambisjoner fra Jernbaneverkets side, som ber om dobbelt så mye penger enn det som er lovet. Med disse pengene skal toget bli førstevalget for brukere av persontog og varetransport. Stikkord er punktlighet, hyppige avganger og dobbeltspor.

Les hele saken her:

Men det skorter ikke bare på utbygging og vedlikehold av jernbanen i Norge. I en rekke saker har Aftenposten avslørt elendig veistandard, klattvis veibygging og dårlig planlegging og gjennomføring av veiprosjekter, som ofte ikke tar høyde for trafikkøkningen. Med disse utfordringene vil ekstra bevilgninger komme godt med.

Les også:

Frie midler

Når det gjelder kommundeproposisjonen, erfarer Aftenposten at Regjeringen gir kommunene ca. fire milliarder kroner i vekst fra 2011 til 2012 i frie inntekter. Fire milliarder ligger i overkant av veksten de siste årene.

Et solid kommunebudsjett vil bli regnet som en seier for Sp, etter tap på lokalsykehus og det som kan bli et nøkternt jordbruksoppgjør.

De siste årene har tallene for kommunene blitt oppgitt som ca-tall. For 2011 var tallet 2,5 til 3 milliarder.

Flere rødgrønne kilder hevder veksten i de frie midlene vil gi rom for å videreføre dagens tjenestetilbud i norske kommuner. Men ifølge KS, kommunenes egen interesseorganisasjon, er det behov for betydelige økninger for å kompensere for store endringer i befolkningssammensetningen og økte pensjonsutgifter.

Frie midler betyr at kommunene selv disponerer disse inntektene. I tillegg vil kommunene få øremerkede midler til for eksempel barnevern og utbygging av sykehjem. Den totale veksten for kommunene vil derfor bli større enn fire milliarder.

I kommuneproposisjonen overfører Regjeringen 5 milliarder til kommunene fordi de overtar oppgaver i forbindelse med innføringen av Samhandlingsreformen.

Kommunene får overført 20 prosent av det staten bruker på sykehusbehandling av medisinske diagnoser som diabetes og kolls. Deretter kan kommunene selv velge å bruke pengene på forebygging, eller la alt gå til sykehusbehandling. Dette blir kalt for medfinansiering. I en overgang på tre-fire år vil kommunene få ekstra midler.

Les også:

Aftenposten kjenner til at Regjeringen har utarbeidet en liste over hvor stor andel av de 5 milliardene hver enkelt kommune får. Men dette skal være svært foreløpige anslag. For Oslo og Bergen ligger tallene på henholdsvis 470 og 220 millioner. De tilsvarende tallene for små kommuner som Nesodden og Fett ligger på 14 og 8,5 millioner.

Fra før er det kjent at de rødgrønne vil bevilge mer penger til norske operasjoner i Libya i revidert budsjett. Operasjonene har allerede kostet skattebetalerne 261 millioner kroner mer enn beregnet.

Les også:

Regjeringen har også offentliggjort at det blir lovfesting av såkalte samkommuner. Dette er et alternativ til kommunesammenslåing, og betyr at det lages et regelverk for samarbeid mellom kommunene. Her har statsminister Jens Stoltenberg gitt etter for press fra Kristin Halvorsen (SV) og Liv Signe Navarsete (Sp).

Men Ap har fått gjennomslag for at det skal bli mer lønnsomt for kommuner å slå seg sammen. Når kommuner blir slått sammen får små kommuner beholde sine opprinnelige tilskudd lenger enn tidligere. Dette gjør det mer lukrativt med sammenslåing.