Kraftoverskudd og stengt gasskraftverk gjør at gasskrafttilhenger Stoltenberg møter seg selv i døren, mener hans forgjenger Bondevik.

– Jens Stoltenberg argumenterte på den tiden med at situasjonen i energiforsyningen ville bli kritisk hvis vi ikke bygget gasskraftverk. Nå møter han seg selv i døren, sier tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik til Aftenposten.no.

I mars 2000 ble Bondevik presset til å gå da stortingsflertallet bestående av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet åpnet for å bygge gasskraftverk med klimautslipp. I dag står Kårstø-investeringen til 2 milliarder kroner stille uten å produsere kraft. Det har den gjort halve tiden siden åpningen i november 2007.

– Dette understreker at min regjering tok det riktige standpunktet den gangen. Det var miljømessige grunner til at vi gikk mot prosjektet, men for opposisjonen var energiforsyning det viktigste. Nå må regjeringen stå til rette for at dette ikke var god økonomi, og at det scenarioet som ble skissert opp ikke holdt. I dag bidrar ikke Kårstø en gang med elektrisitet.

– Så man kan si at Stoltenberg tok feil og du hadde rett?

– Jeg liker ikke å si at jeg hadde rett, men fakta taler for seg selv. Argumentene holdt ikke, sier Bondevik.

Kræsj på Mongstad

Gasskraftverket på Mongstad karakteriserer Bondevik som en «kræsjlanding». Mongstad går i dag for halv maskin, og Stoltenbergs storstilte planer om rensing er ikke realisert.

– Det er pinlig at renseprosjektet stadig blir utsatt. Det som skulle være den store månelandingen er blitt en kræsjlanding. Dette var heller ikke et godt fundert prosjekt.

Bondevik mener at en konsekvens av at regjeringen hans gikk var at det statuerte et eksempel for fremtiden.

– Det er mange som har lurt på hvorfor jeg gikk av. Jeg beklaget at vi måtte det, men er også stolt av det. Vi statuerte et eksempel som har fått positive konsekvenser for fremtiden. Det er i dag ikke mulig å presentere planer for nye gasskraftverk uten samtidig å presentere planer for rensing, sier Bondevik.

– Man kan vel i dag si at Norge den gangen hadde hatt både råd til og burde tatt det miljømessig riktige standpunktet å si nei til gasskraftverk uten rensing, sier han.

Var lenge siden

Arbeiderpartiet er ikke med på etterpåklokskap. Stortingsrepresentant Marianne Marthinsen (Ap) mener det er vanskelig å kritisere investeringsbeslutningene om gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad.

— Beslutningene ble tatt for mange år siden, og det er liten grunn til å være etterpåklok overfor utbyggerne Statoil og Statkraft og de som ga konsesjonen. Verden så annerledes ut da, og beslutningene måtte fattes på grunnlag av de analysene som forelå da, sier hun.

Hun er likevel glad for at Norge ikke har lagt seg på «en linje med stor satsing på gasskraft».

Høyre: Gasskraft gir sikkerhet

Høyre mener gasskraftverkene spiller en viktig rolle for å skape en sikker kraftforsyning.

— Gasskraftverkene kan produsere uavhengig av nedbøren. De bidrar til forsyningssikkerheten ved at de reduserer avhengigheten av vannkraften, sier Høyres energipolitiske talskvinne på Stortinget, Siri Meling.

Hun mener gasskraftverkene må vurderes ut fra situasjonen da byggebeslutningene ble tatt. Byggingen av gasskraftverket på Kårstø startet i 2005, mens byggingen på Mongstad startet i 2007.

— Da var Norge ikke selvforsynt med elektrisitet i et normalår. Det var behov for å få opp kraftproduksjonen. Så viser det seg har markedet etterpå utvikler seg annerledes i retning av kraftoverskudd i et normalår, sier hun.

I Kristelig Folkeparti er ikke sympatien med gasskraften like stor.

— Jens Stoltenberg er ansvarlig for to gigantiske feilinvesteringer som samtidig er de to største utslippsbombene vi har i Norge, og som gjør det vanskelig å nå klimamålene våre. Kårstø og Mongstad blir en meget stygg ripe i lakken i Stoltenbergs ettermæle, sier stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad (KrF).

Som planlagt

Nestleder Marius Holm i miljøstiftelsen Zero er glad for at de grønne sertifikatene presser gasskraftverkene enda lengre unna lønnsomhet.

— Det er jo akkurat dette vi vil oppnå med å bygge mer fornybar kraft. Overskudd på fornybar kraft er det viktigste hvis vi skal bevege oss i retning av et samfunn med lave utslipp, sier han. Holm mener Norge har et stort potensial for å kutte bruken av forurensende energi i husholdninger, industri, transport og oljeutvinning. Da trengs det mye ny ren kraft.

Stortingsrepresentant Marianne Marthinsen (Ap) sier at beslutningen om grønne sertifikater ville kommet uansett, uavhengig av situasjonen for gasskraftverkene.

— Det er ikke kraftbehovet i Norge som styrer ordningen med grønne sertifikater. Vi trenger ikke mer kraft i Norge. Det er mulighetene til eksport av ren kraft til Europa og utviklingen av ny energiteknologi i Norge som er bakgrunnen for ordningen. Vi trenger flere bein å stå på i næringslivet, og teknologi for fornybar energi bør bli ett av dem, sier hun.