15.854 mennesker omkom og 3274 forsvant 11. mars 2011 i Japan.

Samtidig som mange familier ennå håper at noen av deres savnede skal bli funnet, skal familien Sato feire ett-åringens fødselsdag.

Familien bor i Minamisanriku, som Aftenposten besøkte tre dager etter at den ble rammet tsunamien, ble

. 1300 av de 17.000 innbyggerne omkom da sentrum av byen så og si ble utslettet av den 20 meter høye bølgen.

Haruse ble født før terminen, ved firetiden om morgenen 11. mars i fjor.

Faren hans, Kenji Sato, skulle vært på jobb denne dagen. Han reddet trolig livet fordi han tok seg fri for å besøke kona og sin nyfødte sønn på sykehuset i nabobyen, skriver nyhetsbyrået Reuters.

Timer senere var det bare stålskjelettet igjen av arbeidsplassen hans, et pleiehjem. Flesteparten av de 70 beboerne ble feid bort og omkom da tsunamien kom.

Identifiserte omkomne

— Jeg forsikret meg om at min kone og min sønn var i sikkerhet, før jeg brukte flere dager på å identifisere omkomne og å lete etter et evakueringssenter for de gamle, sier Sato til Reuters.

Ettåringens bestemor, Kazuko, tok fri fra jobben på sykehuset i Minimisanriku 11. mars i fjor, nettopp på grunn av hans fødsel.

Det reddet trolig henne. Sykehuset i byens sentrum ble ødelagt av kjempebølgen og mange pasienter og ansatte omkom.

I dag står fortsatt en båt fast oppe på inngangspartiet på sykehuset, slik den gjorde da Aftenposten var der for et år siden.

— Jeg forsikret meg om at min kone og min sønn var i sikkerhet, før jeg brukte flere dager på å identifisere omkomne og å lete etter et evakueringssenter for de gamle, sier Sato til Reuters.Sønnens ettårsdag skal feires, men stille og rolig, i familien som består av fire generasjoner. Alle i Sato-familien overlevde fordi huset deres var bygget på en høyde over byen.

Ettåringens bestemor, Kazuko, tok fri fra jobben på sykehuset i Minimisanriku 11. mars i fjor, nettopp på grunn av hans fødsel.

Det reddet trolig henne. Sykehuset i byens sentrum ble ødelagt av kjempebølgen og mange pasienter og ansatte omkom.

I dag står fortsatt en båt fast oppe på inngangspartiet på sykehuset, slik den gjorde da Aftenposten var der for et år siden.

Leter etter sitt savnede barn

Over alt i katastrofeområdet i Japan samles folk i disse dager for å markere ettårsdagen for katastrofen ved templer og ulike minnesmerker. Mange av dem har ennå ikke kunnet begrave sine kjære.

Dagen markeres også i resten av landet. I Tokyo var keiserparet til stede under en nasjonal minneseremoni.

I byen Okawa samles mange ved ruinene etter barneskolen, der 74 av de 108 og 10 lærere elevene ble tatt av tsunamien og forsvant. Et fåtall av dem er ennå ikke funnet.Nesten et år etter tragedien gjorde 40 politifolk et nytt forsøk på å finne flere av de savnede barna, men forgjeves.

Miho Suzuki mistet to av barna sine 11. mars i fjor. Sønnen Kento ble funnet en uke senere, men datteren Hana (8) er fortsatt savnet.

— Jeg kan ikke si når og hvordan denne smerten vil ende. Vi fant sønnen vår, men vi ønsker å få Hana tilbakeogså. Da de fant min sønn, kunne jeg i det minste holde de kalde hendene hans og vaske bort gjøre fra ansiktet hans.

— Min familie kan ikke se fremover før vi får tilbake Hana også, sier Suzuki til den britiske avisen The Guardian.