Det er en klar fordel å være født tidlig på året hvis du drømmer om å nå til topps i idrett eller næringslivet i Norge, skal vi tro daglig leder og utgiver Erlend Frafjord i den nyeste utgaven av magasinet Plot.

Han har gjort et dypdykk i internasjonal forskning og forsøkt å finne svar på om det er noen fordel å være yngst i eller eldst i klassen.

- Det er gjort veldig mye forskning på temaet, særlig i USA, og de meste av forskningen tilsier at det er lurt å være født tidlig i kullet, sier Frafjord.

De yngste blir glemt

60 prosent av mannlige elitespillere i fotball i Norge er født i en av årets seks første måneder, ifølge forskning som ble gjennomført på Universitetet og Norges idrettshøgskole i fjor.

Da Frafjord gikk gjennom fødselsdatoen til samtlige norske eliteseriespillere i kvinnehåndball, fant han samme resultat. Det gjaldt også den norske ishockeyligaen.

- Det er oppsiktsvekkende at effekten altså er nesten nøyaktig den samme i tre ulike lagidretter. Når du er fem-seks år betyr ett år veldig mye. Jeg husker selv at da jeg spilte fotball. Man blir fort bortglemt blant de store og sterke, konkluderer Frafjord som selv er født i oktober.

Fenomenet han beskriver kalles «relativ alderseffekt» på fagspråket.

Problemet for barna som er født sent på høsten, er ikke at de er mindre intelligente eller ikke har like god fysikk, men de risikerer «å gå under radaren» fordi de er yngst i gruppen.

Toppledere er født tidlig

Heller ikke næringslivet har sluppet unna forskning om relativ alderseffekt. Frafjord fant en kineser og to amerikanske forskere som undersøkte fødselsdatoen til toppledere i 500 store, amerikanske bedrifter som er en del av aksjeindeksen til Standard & Poor.

Resultatet var entydig. En klar overvekt av sjefene var blant de eldste i klassen da i sin tid gikk på barneskolen.

Les også

Januarbarn tjener ikke bedre

Ny forskning
 fra NHH knuser mytene om at de eldste barna i klassen klarer seg best.

- Men det som var like interessant i denne forskningen, var at mindretallet av bedriftene, de som likevel er blitt toppleder og er født sent på året, oppnår bedre resultater enn de andre, sier han.

- Forskerne forklarer dette med personer som har kjempet mot naturkreftene, blir mer herdet og utvikler sterkere lederkulturer enn de andre, fortsetter Frafjord.

Frafjord ga seg ikke med næringslivet og idretten. Han ville finne ut om det samme gjaldt for politikere.

- Jeg har ikke funnet relevant forskning blant politikerne. Derfor utførte jeg min egen undersøkelse, sier han

- Mer sosial intelligens

Dermed gikk Frafjord gjennom samtlige 215 politikere som har vært medlemmer av norske regjeringer de siste 40 årene. For å utvide utvalget supplerte han med de 107 siste regjeringsmedlemmene i Sverige.

Resultatet var overraskende. Et flertall av norske toppolitikere, 31 prosent, er født i årets siste kvartal; oktober, november eller desember. Fordelingen på de andre kvartalene er henholdsvis 26, 20 og 23 prosent.

- Effekten var helt motsatt. Det lønner seg altså å være født sent på året, dersom man vil ha en politikerkarriere. Dette er noe som det bør forskes videre på, fortsetter Frafjord.

Frank Aarbrot sier til Plot, at undersøkelsen kan indikere at sosial intelligens er en viktigere egenskap for å nå til topps innen politikken enn intellektuelle ferdigheter.

- Er du yngst i klassen og derfor får minst oppmerksomhet, må du være flinkere til å danne allianser med andre i samme båt, sier han.

NHH-professor Kjell Gunnar Salvanes har selv forsket mye innenfor området. Mandag skrev BT at han sammen med sine forskningskolleger har funnet ut at alderen barna plasseres foran skolebenken, ikke har noen betydning.

- Familiebakgrunn viktigst

Det er derfor ingen vits for foreldre å spekulere i om barnet vil ha noen fordeler ved å starte for tidlig eller for sent på skolen, konkluderer Salvanes.

- Forskjellen fra vår undersøkelse, og annen forskning er at vi ser på år, mens de ser på rene måneder eller kvartal, forklarer han.

Salvanes er skeptisk til forskning som ser på fødselsdagseffekter av to årsaker.

- For det første må en ha ganske gode datasett. Mange har ikke dette.

- For det andre kan det være slik at ulike sosiale lag av befolkningen får barn på ulike tidspunkt. Det vil si at vi vet at effekten av familiebakgrunn er uten sammenligning viktigste forklaringsfaktor for hvordan man gjør det senere i skole, arbeid og familieliv. Det gjelder Norge også, sier han.

Er det slik at januarbarna alltid vinner? Si di min mening i kommentarfeltet under!