— Det er lite å hente ved å holde barna tilbake fra skolen, sier professor Kjell Gunnar Salvanes ved NHH.

Salvanes har forsket på sammenhengen mellom skolestart og fremtidig lønn. Sammen med Sandra E. Black og Paul Devereux har han brukt norske registerdata for utdanning, inntekt og data fra Forsvaret til å se på hvordan personer med ulik skolestartalder presterer på IQ-tester. De har også sett på lønnsutviklingen deres.

Resultatene viser at hvilket tidspunkt barnet plasseres på skolebenken ikke har betydning for fremtidsutsiktene.

— Vi fant ingen langtidseffekter på lønningene til dem som begynte sent på skolen. Heller ikke omvendt.

Fant ingen forskjeller

Salvanes utdyper at lønn anses som en viktig faktor for hvordan man klarer seg etter endt skolegang.

— Foreldre kan derfor slutte å spekulere i når det er best å sende barna til skolen. Det er heller ingen poeng i å planlegge fødselen til spesielle måneder i året, fortsetter professoren.

I USA har det lenge vært en vanlig oppfatning at jo eldre barnet er ved skolestart, jo bedre lærer det. Det har ført til at mellom 10 og 20 prosent av amerikanske guttene holdes igjen ett år før de begynner på skolen.

— Ideen er at syvåringer tilegner seg stoffet bedre enn seksåringer. I tillegg har du fordelen ved å være relativt sett mer moden enn de andre i klassen, sier Salvanes.

I Norge har det vært tendenser til omvendt tankegang. Statistikk tyder på at norske foreldre har lettere for å sende barna sine til skolen et år for tidlig.

— Argumentene her er at når du begynner et år tidligere, kommer du raskere ut i arbeidslivet og får mer erfaring. Ideen er at dette kan føre til en permanent lønnsforskjell. Men vår forskning viser at denne forskjellen raskt viskes ut, forklarer han.

Var skolemoden

Særlig på sekstitallet var det en liten tendens til at barn ble holdt igjen i Norge slik som i USA i dag. I dette tiåret tråkket Katrine Trovik, skoleveien for første gang - fem og et halvt år gammel, og et år yngre enn de andre i klassen.

— Min mor var av den oppfatning at skolestarten var for sen i Norge. Hun mente jeg var moden nok, sier Trovik.

— Hun hadde nok helt rett. Jeg syntes det var helt greit å være yngst og likte meg godt, fortsetter hun.

I dag er Katrine Trovik divisjonsdirektør i DNB og dermed et godt eksempel på at klassens yngste kan klare seg vel så bra som de eldste.

— Veggprydfølelse

Men om Trovik var intellektuelt moden for skolegang, var den unge alderen en ulempe i gymmen.

— Jeg fikk ofte denne veggprydfølelsen da vi sto i gymsalen på rad og rekke og det skulle velges ut lag. Jeg var mindre fysisk utviklet enn de andre og ble ofte valgt ut sist, fortsetter hun.

- Ingen generell gevinst

Henning K. Beltestad i administrerende direktør Lerøy Seafood Group har ingen tro på at han hatt noen store fordeler med å være januarbarn og eldst i klassen.

— Man får det litt enklere i starten, særlig innen idrett, men jeg er helt sikker på at jeg hadde hatt samme jobben i dag om jeg hadde vært født i desember.

Forskningen til Salvanes og kollegene har fått oppmerksomhet internasjonalt, og har blant annet blitt publisert i det anerkjente tidsskriftet The Review of Economics and Statistics.

— Tidligere studier har brukt karakter på ungdomsskolen som kriterium. Da kan en nok finne fordel av å være eldre ved skolestart, men effekten av å være eldre idet testen blir tatt blir blandet sammen med å være eldre ved skolestart. For å skille disse effektene må en måle forskjellen på et senere tidspunkt, sier han.

Salvanes understreker at forskningen er generell.

— Det betyr ikke at det for den enkelte ikke kan være fordelaktig å gjøre en av delene. Men det finnes ingen generell gevinst.

YNGST I KLASSEN: - Det ble aldri noe problem for meg at jeg begynte et år for tidlig på skolen, sier Katrine Trovik, divisjonsdirektør i DNB.
PAUL S. AMUNDSEN