Finanskrisen utløste kraftige kutt i mediebransjen. Men noen steder kom man seg helskinnet gjennom nedgangsåret 2009. Disse unntakene studeres nå i hele bransjen, også etter at den verste krisen er tilbakelagt i denne omgang.

Et av miljøene som følges tett, er VG Nett, med overskudd, 1,5 millioner lesere daglig, og nisjenettsteder som Min Mote. Her er blogger et av midlene for å nå tenåringsjenter og unge kvinner.

— Bloggere er blitt ganske store også i Norge i det siste året. Vi kommer etter Danmark, Sverige og USA. Nå får en del bloggere ganske mye makt, rett og slett fordi de har mange tusen lesere hver dag, sier Silje Pedersen, stylist og journalist i Min Mote og blogger.

— Det gjelder å være der hvor leserne oppholder seg og ta godt hånd om dem, slik at de fortsatt får sine nyheter fra det samme nettstedet. Da trenger du også bloggere. Og du trenger ikke minst å være på Facebook og andre sosiale nettsteder, sier René Svendsen, redaksjonssjef med ansvar for utviklingen av VG Nett.

Hemmeligheten

De to sitter i sjette etasje i VG-bygget i Akersgata i Oslo, en gate som tidligere var mest kjent for å huse landets tre største papiraviser, og forteller om sine unge mediebrukere. Det er rene drømmen for papirbaserte mediebedrifter, som ofte registrerer en forgubbing blant leserne.

Og noe av hemmeligheten de forteller om, er å ta sjansen på å gå etter målgrupper som har vært usynlige på radaren i mange år. Tenåringsbloggere, som «voe», forandrer medievaner.

— Norske mediehus er kommet langt i å utnytte sosiale nettverk som Facebook og bloggere, som også er konkurrenter til de tradisjonelle mediene, sier høyskolelektor Ragnhild Kristine Olsen ved Handelshøyskolen BI.

— Vi startet opp under finanskrisen fordi man så at det var et marked for det feminine, mote og skjønnhet. Og nå er mote i vinden, mener Silje Pedersen.

— Hvordan trekker du grensen mellom stylisten, som vel må ha meninger om produkter, og journalisten, som skal være forsiktig med slikt?

”I et fugleperspektiv kan vi nok si at mediene i 2009 klarte seg bra gjennom finanskrisen, selv om enkelte mediebedrifter sliter tungt. Med unntak av lokalkringkastingsområdet har det vært få nedleggelser”
Rådgiver Bjørn Tore Østeraas i Medietilsynets rapport

om eierskap i norske medier 2009

— Vi skriver journalistiske artikler som holder mål. Jeg har også en personlig blogg der jeg i større grad kan gi uttrykk for mine egne erfaringer og opplevelser, også med produkter eller klær, enn når jeg er journalist. Vi er veldig forsiktige og trekker opp grensene klart, mener Pedersen.

— Vi vurderer å gå bredere ut for å favne en større del av den voksende bloggsfæren. Vi har ikke tatt en beslutning ennå, sier redaksjonssjef Svendsen.

Kan ikke snu

— Bloggere og sosiale nettsteder er blitt mye viktigere for mediene, spesielt i de to siste årene. Vi må innse at papirmediene ikke greier å snu utviklingen der unge mennesker bruker dem mindre enn generasjonene før dem, mener Thor Gjermund Eriksen, tidligere sjefredaktør i Dagbladet og ansvarlig i A-pressen for utvikling av mediene.

(Aftenposten er del av Media Norge-konsernet, som har Schibsted som hovedeier. VG Nett er del av Schibsted-konsernet.)

Typografene på vei ut

Typografenes æra i aviser og ukepresse går mot slutten. De siste fem årene er hver fjerde typograf forsvunnet.

Det er en ny intern undersøkelse i Mediebedriftenes Landsforening (MBL) som viser denne utviklingen, forteller Bjørn Wisted, som er fagsjef i MBL.

Det blir også færre arbeidsplasser i avisbedriftene og ukepressen totalt sett, viser undersøkelsen blant 104 av MBLs medlemsbedrifter. Nesten 1 av 10 arbeidsplasser, eller rundt 800 årsverk, har forsvunnet i disse bedriftene siden 2004. Trenden er trolig nokså dekkende for hele bransjen, selv om MBL ikke har fått svar fra alle mediebedrifter.

Store forskjeller

— Det er store forskjeller mellom de individuelle bedriftene. Men ser du på antallet typografer i disse bedriftene, har antallet årsverk sunket med 23 prosent, sier Wisted.

Forbundssekretær Knut Øygard i Grafisk seksjon i Fellesforbundet forteller en lignende historie om færre jobber for typografene, men er likevel optimist.

— Typografene har en plass i fremtidens medier. Presentasjon i bred forstand blir stadig viktigere for å få brukerne i tale, sier Øygard.

Pressen må også håndtere nye medievaner. Brukere og annonsører flytter fra papiret til digitale plattformer, og avisene sliter med å få inntekter derfra.

Visste du at...

...grunnlovens paragraf 100 pålegger staten å ha en mediepolitikk ved ”at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale”.

...den offentlige pressepolitikken har to viktige virkemidler rettet mot aviser, nemlig pressestøtte og momsfritak.

...NRK smaler 80% av befolkningen daglig, A-pressen 77%, Schibsted 73%, MTG 46%, SBS 45%, Media Norge 44%, og Edda Media 17%, ifølge TNS Gallup

...det i 2009 ble solgt 80,6 millioner magasiner og blader i Norge.