— Vi forstår mekanismer bak kreftsykdommer som andre ikke er klar over, sier daglig leder Richard S. Godfrey i det bergenske bioteknologiselskapet Bergenbio.

Teknologien til Bergenbio gjør dem i stand til å identifisere hvilke gener som får vanlige celler til å utvikle seg til kreftceller.

  • Det alle vil vite er hvilke gener som skal behandles. Vi kan predikere effekten av en medisin, forklarer gründer og professor James B. Lorens, som jobbet ti år innen bioteknologi i San Francisco før han i 2003 dro tilbake til Bergen.

Grunnlag for nye medisiner

Det unike med Bergenbio er at de har utviklet en plattformteknologi som - hvis de lykkes - vil gjøre dem i stand til å lansere stadig nye kreftmedisiner, basert på målrettet behandling mot ulike gener.

Forskerne i Bergenbio har allerede funnet et gen som er til stede hos rundt 40 prosent av alle brystkreftpasienter. Ettersom genet er viktig for spredning og resistens mot behandling, er dødeligheten blant denne gruppen pasienter langt høyere enn hos andre brystkreftpasienter.

Dersom forskerne lykkes med å blokkere dette kreftgenet, kan dødeligheten dermed reduseres betraktelig.

  • Vi har aktuelle medisinske kandidater for dette genet, og jobber nå med partnere for å utvikle en medisin, sier Godfrey.
  • Målet er å utføre kliniske tester her i Bergen, sier Lorens.

Ifølge Godfrey kan en medisin være klar for klinisk utprøving på mennesker allerede om halvannet år.

Holder til hos UiB

Selv om Bergenbio i dag er et kommersielt foretak, ble det unnfanget blant forskere på Universitetet i Bergen.

Det er også her, midt blant universitetets forskere og studenter, at Bergenbio har fått sine egne lokaler i bygg for biologiske basalfag ved siden av Haukeland sykehus.

Instituttleder Rolf Reed ved institutt for biomedisin har vært med å tilrettelegge for «inkubatoren» som Bergenbio flyttet inn i sist uke. Bioteknologiselskapet leier kontorplass, og betaler timepris for bruk av moderne labutstyr som ville vært svært kostbart å investere i på egen hånd.

Reed er spent på hvordan inkubatoren vil utvikle seg.

  • Dette er en læringsprosess som universitetet er inne i. Bergen mangler denne type høykompetent virksomhet, sier Reed.

- Alternativ karrierevei

Foruten Richard S. Godfrey og James B. Lorens, teller Bergenbio nå seks forskere og én administrativt ansatt. Nylig ansatte selskapet fire såkalte «nærings-ph.d.»-kandidater. Dette er stipendiater som tar en treårig doktorgrad, men som er ansatt i Bergenbio og forsker på spørsmål selskapet er interessert i.

For gründer Lorens er det viktig at Bergenbio skal forbli i Bergen, og at også de kliniske utprøvingene skal skje her når den tid kommer.

  • Pengene er ikke nødvendigvis poenget med det vi gjør. Det å skape jobber er like viktig. Vi vil gi unge forskere i Bergen et alternativ til en akademisk karriere, sier Lorens.

Tar lang tid

Bergenbio omsatte i 2009 for to millioner kroner, og i fjor for beskjedne åtte millioner kroner. I bioteknologibransjen er imidlertid all inntekt en bonus i oppstartsfasen. Det er først når et produkt lanseres at de store pengene eventuelt vil komme.

Dagens inntekter stammer fra forskningsoppdrag Bergenbio påtar seg for store internasjonale farmasøytiske selskaper som er interessert i selskapets teknologi.

Selv om Bergenbios egen kreftmedisin skulle være klar for utprøving allerede innen et par år, vil selskapet måtte vente en god stund før salgsinntektene kommer.

  • Det vil ta lang tid å få produktet ut på markedet, kanskje opp mot ti år, men erfaringsmessig plukkes selskaper som har lovende medisinkandidater mot kreft opp ganske tidlig i den kliniske utviklingen, sier Sveinung Hole i Sarsia Seed, som har investert i Bergenbio.