Kredittratingselskapene sender sjokkbølger gjennom et Europa i krise og finansmarkedene skjelver når de kommer med sine nedgraderinger av kriseland i eurosonen.

Disse selskapene har makt til å sende land i stupbratt nedoverbakke, som Standard & Poor’s (S&P) gjorde de nedgraderte Portugal til såkalt søppelstatus fredag 13. januar.

De kan også ødelegge for mulighetene for gjenvalg for presidenter, slik mange mener S&P gjorde for Nicolas Sarcozy da de nedgraderte Frankrike.

Uante konsekvenser

Nå er det Italia som, sammen med Irland, er landet i eurosonen som står nærmest grensen til søppelstatus, eller «non investment» eller «high yield grade» som det kalles på fagspråket.

Italias økonomi er så stor at det vil få enorme konsekvenser for hele eurosonen dersom landet skulle bli nedgradert til søppelstatus.

Derfor tenker kredittratingselskapene seg ekstra godt om, men:

— Ratingene kan bli endret når som helst, avhengig av utviklingen i eurokrisen, sier Torsten Hinrichs til Aftenposten. Han er sjefen for Standard & Poor’s tyske virksomhet.

I utgangspunktet varer en rating fra Standard & Poor’s i 12-18 måneder, men nå er det slett ingen normalsituasjon for økonomiene i Europa.

Hinrichs sier at det er en-tredels sannsynlighet for at Italia blir nedgradert i løpet av det neste halvannet året. Dette gjelder også for de andre landene som står på listen over mulige nedrykkskandidater.

- Ikke usannsynlig

– At Italia blir nedgradert til «high yield» er ikke usannsynlig. Markedet har i perioder allerede nedgradert Italia til et slikt nivå, sier analysesjef i Sewedbank First Securities, Pål Ringholm.

Nedgraderingen av Portugal til søppelstatus fredag 13. januar var mer håndterlig, rett og slett fordi landets økonomi er liten, relativt sett.Men for Portugal var konsekvensene store og smertefulle. Etter nedgraderingen var det «ingen» som ville putte pengene sine i Portugal lenger.

Mange institusjonelle investorer som fond kan dessuten ikke investere i verdipapirer med søppelstatus. Markedet vurderte Portugal som mye mer risikabelt, og rentene Portugal må betale skjøt i været.

Bedring

Men det har kommet noen tegn til bedring av eurokrisen i det siste, og rentene i mange land har falt og normalisert seg noe.

— Er det verste over?

— Det er lov å håpe det nå etter at året har startet godt. Men fortsatt er det en svært sårbar situasjon. Man kan tenke seg at vi har en endelig frykttopp foran oss som til slutt vil utløse pengetrykking fra Den europeiske sentralbanken, sier Ringholm.

— Det er for tidlig å si ennå. Mye avhenger av om de klarer å refinansiere de grovt sett 400 milliardene euro (3200 milliarder kroner) i statslån de neste to månedene, sier Hinrichs.

Vi har besøkt Standard & Poor's i Frankfurt. Les i A-magasinet fredag!

FS00014932.jpg