Blant tiltakene er store lønnskutt. Ifølge statsminister Mario Monti skal regjeringen spare 4,5 milliarder euro i inneværende år, 10,5 milliarder neste år og 11 milliarder i 2014.

For selv om eurosonen kom både Italia og Spania til unnsetning på toppmøtet i Brussel sist uke betyr ikke det at landene er berget av den grunn. De 17 eurolandene ble enige om å åpne for at både kriserammende banker og land med ellers sunne finanser i eurosonen kan få direkte hjelp fra EUs krisefond ESM. Dette kommer Italia og Spania til gode, men landene må samtidig kutte betydelig i egne budsjetter — hvilket statsminister Mario Monti nå er i ferd med å gjøre.

Mye av utgiftskuttene vil skje i helse— og administrasjonsbudsjettene. Ifølge viseøkonomiminister Vittorio Grilli vil de planlagte titakene bety en 20 prosents reduksjon i antall lederstillinger i offentlig sektor, og 10 prosent kutt i resten av offentlig sektor.

I april vedtok regjeringen å kutte 4,2 milliarder euro i årets budsjett, men den ser nå at ytterligere innsparinger må til.

Lang tautrekking

Den italienske regjeringen diskuterte utgiftskuttene i sju timer før de kom til enighet.

– Vi ville unngå at alle sektorer måtte kutte litt. Derfor har vi kommet fram til en mer komplisert, men likevel mer effektiv plan, sier Monti.Politikerne er heller ikke skjermet for budsjettkniven. Utgiftene til den offisielle bilparken skal reduseres med 50 prosent. Overføringene til regionene skal også reduseres, og pensjonerte tjenestemenn vil ikke lenger bli tilbudt konsultasjonsoppdrag.

Høyere budsjettunderskudd

Universitetene må kutte 200 millioner i inneværende år og 300 millioner årlig fram til 2014. Tidligere i år regnet man med et underskudd i statsbudsjettet på 1,3 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP), men anslaget ble senere oppjustert til 2 prosent. I første kvartal i år utgjorde underskuddet hele 8 prosent av BNP, hvilket er det høyeste nivået siden 2009.

Denne uken varslet statsminister Monti at underskuddet vil bli større enn antatt.Italias offisielle statistikkbyrå Istat opplyser at underskuddet vil øke fordi landet må betale høyere rente på statsgjelden sin og fordi nedgangstidene har ført til lavere skatteinngang.