Les også:

Gjeldsproblemene i Hellas, sosialistregjeringens nederlag i lokalvalgene i Spania og varslet om at også Italia er i faresonen skapte i går betydelig uro i de europeiske finansmarkedene.

Børsene i London, Frankfurt og Paris falt med mellom 1,6 og 1,8 prosent. I kriselandene i eurosonen var børsfallet på over 3 prosent.

Finansdepartementet i Roma varslet i helgen nye innstramningstiltak som reaksjon på varselet fra Standard & Poor’s (S&P) om en mulig nedgradering av landets kredittverdighet.

S&P har allerede nedjustert utsiktene for landets økonomi fra stabil til negativ.

Problemet for Italia er en statsgjeld på 120 prosent av landets økonomi og tilnærmet nullvekst i økonomien (+0,1 prosent i første kvartal). Over tid kan landet få store problemer med å betjene den skyhøye statsgjelden hvis lav eller ingen økonomisk vekst fortsetter.

Renten på statsgjelden til de mest utsatte eurolandene steg. Renten på tiårige greske statsobligasjoner som handles i finansmarkedene, steg til 16,76 prosent som er den høyeste renten som er registrert på slike statslån siden euroen ble innført som fellesvaluta i 2002. Euroens verdi falt med 1 prosent mot dollar og 1,2 prosent mot yen.

— Det handler nå om mer enn bare Hellas. Dette gjenspeiler EUs manglende evne til å rydde opp og det uroer flere enn grekerne, sier Lothar Mentel i kapitalforvaltningsselskapet Octopus Investments i Hongkong til nyhetsbyrået Bloomberg.

EU kjøper seg tid, sier han og etterlyser flere konkrete tiltak for å demme opp mot at gjeldskrisen i middelhavsregionen sprer seg til flere euroland i EU.

I Hellas la sosialistregjeringen i går siste hånd på en rekke nye innstramningsforslag som etter planen skal presenteres for opposisjonen i nasjonalforsamlingen i dag.

Hellas må presentere en ny liste med utgiftskutt, skatteøkninger og andre tiltak for å bedre statsfinansene for å få utbetalt nye 12 milliarder euro (95 mrd. kr) av den treårige lånepakken på 110 milliarder euro (865 mrd. kr) som landet fikk av EU og Det internasjonale pengefondet (IMF) for ett år siden.

Ifølge greske aviser og nyhetsbyrået Reuters går regjeringen inn for å innføre en ekstraskatt på alle inntekter over 600.000 kroner i året, redusere skattefradragene, si opp statsansatte, gjennomføre nye lønnskutt og øke momsen. Det siste betyr bl.a. dyrere matvarer, strøm og transportutgifter.

Lederen for finansministrene i eurolandene har foreslått å opprette et eget EU-organ for å hjelpe grekerne med å privatisere statsbedrifter og andre statseiendommer. Det ambisiøse målet er at et slikt salg skal tilføre statskassen minst 50 milliarder euro (ca. 400 mrd. kr).

Legemiddelindustrien truer med å stanse leveransene av medisiner og utstyr til greske sykehus fordi Hellas ikke har betalt for tidligere leveranser, ifølge Financial Times.