Bare sørkoreanerne jobber mer enn islendingene.

Selv i 2010, bare to år etter tidenes finanskrise på Sagaøya, hadde Island den høyeste yrkesdeltagelsen i verden, så vidt foran Norge. For to år siden var 53 prosent av islendingene i arbeid, mot 52 prosent i Norge.

- Til tross for krisen er Island ett av de rikeste landene i verden. Det skyldes at de legger inn en arbeidsinnsats som savner sidestykke, sier McKinsey-veteranen Svein Harald Øygard.

Han har bidratt til konsulentbyråets ferske 104-siders rapport om vekstmulighetene og strategivalgene fremover på Island.

Med den ønsker McKinsey å bidra til en debatt om Islands vei videre etter at de mest akutte grepene er tatt i kjølvannet av finanskrisen.

Øygard har god kjennskap til landet med noe over 300.000 innbyggere: I 2009 vikarierte han selv som sentralbanksjef i Reykjavik.

Jobber 33 prosent mer

Islendingenes lange arbeidsdager kommer tydelig frem i rapporten:

Der nordmenn i gjennomsnitt la igjen 1414 timer på jobben i 2010, klokket islendingene inn formidable 1877 timer, 33 prosent mer.

Det er én time og et kvarter mer arbeid hver eneste dag — inkludert julaften og påskemorgen - hele året.

Beskyttede næringer

Men lange dager er ikke nok. Islands eksport har vært bygget opp rundt fiske, billig energi og turisme - og landet har lite innslag av næringer og bedrifter som har vært utsatt for konkurranse fra utenlandske selskaper. Derfor er ikke produktiviteten blitt bedret mye de siste tiårene.

- De må legge til rette for virksomheter som kan konkurrere ute i verden og fristille arbeidskraft fra de sektorene som ikke er så produktive som man kunne ønske, sier Øygard.

Øygard mener de andre nordiske landene, om ikke oljelandet Norge, viser hvor viktig høy produktivitet etablert gjennom internasjonal konkurranse er for å sikre grunnlaget for en velferdsstat.

- Mye av inspirasjonen må man hente fra Finland, Danmark og Sverige. Men noe av lærdommen er mest nyttig for Norge.

Som for Norge ligger andelen med tekniske og naturvitenskaplige fag blant utdannete på Island godt under 30 prosent, mot et OECD gjennomsnitt på nær 40 prosent og et nivå i Finland og Tyskland på over halvparten.

Mer penger, mer fri

McKinsey-rapporten slår fast at høyere produktivitet gir rom for økt forbruk, mer fritid og hjelp til å få bukt med det høye gjeldsnivået både i næringslivet og blant husholdningene.

Konsulentselskapet anbefaler islendingene å legge til rette for økt innenlandsk konkurranse, mindre handelsbarrièrer mot utlandet og utenlandske selskaper.

Blant flere andre forslag er også at Island bør rette seg mer mot kvalitet enn kvantitet innenfor turisme.

Dyr finansiering

Øygard peker også på at tillit til den islandske næringspolitikken vil bidra til at landet etter hvert kan lette på kontrollen med pengestrømmene ut av landet, en kontroll som ble iverksatt for å hindre kapitalflukt etter finanskrisen. Denne kontrollen bidrar i dag til høyere finansieringskostnader for Islands næringsliv.