Den islandske sentralbanken betalte i første halvår i år tilbake 281 av de 480 millioner euroene som islendingene i 2009 fikk fra Norge. Samtidig har de også betalt 185,4 millioner kroner i renter, opplyser Norges Bank. 120,1 millioner kroner er garantiprovisjon til den norske stat fordi staten garanterte for lånet fra Norges Bank.

— På det tidspunktet fremsto det svært risikabelt å gi Island lån. Ingen andre ville gjøre det. Vårt lån ga støtet til at Island fikk lån også andre steder. Skulle vi gitt lån uten renter eller garantiprovisjon? Det ville i realiteten vært økonomisk bistand. Det er unaturlig til et rikt og velutviklet land som Island, sier statssekretær Roger Schjerva i Finansdepartementet.

Ut på markedet

Den islandske nasjonalbanken Sedlabanki opplyser at de har betalt 59 prosent av lånene de fikk fra de nordiske landene. De har også betalt halvparten av det de fikk låne fra Det internasjonale pengefondet (IMF). Det kan de gjøre fordi de har gjenvunnet tilliten på det internasjonale pengemarkedet.

- Vi vil heller være markedsfinansiert enn programfinansiert, sier markedsdirektør Sturla Palsson i Sedlabanki.

Han bekrefter at lånet på 1775 millioner euro som Island fikk fra de nordiske landene i 2009 var viktig for at Island skulle få tilbake tilliten i markedet. Han mener renten på lånet er rettferdig.

Sendte regningen til utlandet

En av de viktigste forutsetningene for at Island fremstår som bedre rustet til å håndtere gjelden i fremtiden enn enkelte andre europeiske land er at da de tre største bankene gikk konkurs i 2008, så tok ikke den islandske staten på seg gjelden. I stedet var det kreditorene, først og fremst europeiske banker, som måtte ta støyten.

- Vi greide å sende regningen til utlandet da bankene kollapset, sier Torolfur Matthiasson, økonomiprofessor ved Islands universitet.

Skrev ned gjeld

Island har dessuten lykkes med å unngå det Matthiasson betegner som zombibanker ved å nedskrive gjelden til privatpersoner og bedrifter.

Privatpersoner med høy gjeld har fått nedskrevet gjelden på husene sine til 110 prosent av panteverdien på husene.

- Dermed unngikk man den samme stolleken som man har i land som Spania, der bankene kaster folk som ikke kan betjene gjelden sin ut av boligene deres, for så å bli sittende med masse boliger som de forsøker å selge til folk som er blitt kastet ut av boligene sine av andre banker, sier Matthiasson.

Krone i trøbbel

De mørke skyene som fremdeles henger på den islandske himmelen er oppgjøret etter Icesave-saken og fremtiden til den islandske kronen.

Island har nektet å gjøre opp for verdiene britiske og nederlandske kunder hadde i den islandske nettbanken Icesave. Saken skal opp i EFTA-domstolen i september, og Island risikerer å tape og få en regning som er større enn den de hadde forhandlet frem, men som den islandske presidenten og folket gjennom en folkeavstemning sa nei til.

Dersom ikke Island går over til en annen valuta, risikerer de en massiv flukt fra den islandske kronen og en ny krise hvis myndighetene slipper opp på de nåværende kapitalrestriksjonene.

- Islandske politikere har nok ikke tatt inn over seg faren for en ny kollaps, mener Matthiasson.