Denne uken begynte Wikileaks offentliggjøringen av over fem millioner e-poster fra det geopolitiske analyseselskapet Strategic Forecasting Inc. (Stratfor). E-postene skal de ha fått av hackergruppen Anonymous, som i romjulen skal ha gjennomført to angrep mot Stratfors dataservere.

— Gjennomsiktighet, enten den er tvunget eller frivillig, er en nødvendighet for å forstå vår verden, kommenterte Anonymous i en Twitter-melding

Ingen vet hvor mange medlemmer hackersamfunnet har. De kan være mange eller bare noen få. Det er vanskelig å si, fordi de ved å infiltrere andres datamaskiner og gjennom dem utføre et såkalt tjenesteangrep, kan slippe en protestbombe som lammer sentrale nettsteder verden over.

Det var det som skjedde da nettselskapet Akamai for en måned siden målte at internettrafikken var 24 prosent over normalen. Dette var Anonymous reaksjon på stengningen av fildelingstedet Megaupload. "Bomben" lammet blant andre nettstedene til Det hvite hus, FBI og en rekke plate- og filmorganisasjoner, ifølge itavisen.no.

Anonymous har både Facebook og Twitter-kontoer og kaller seg "rulers of the internet". Men de går adskillig dypere inn i nettet når de aktiviserer storpolitikken i Midtøsten, maner til grasrotopprør i Brasil eller truer med å slette alle grekeres privatgjeld.

Til og med det fryktede, mexicanske narkokartellet Zeta, som kidnappet en "Anonym" etter en gatedemonstrasjon mot kartellene i delstaten Veracruz, har bøyet av for overmakten. Da Anonymous truet med å røpe navn på korrupte tjenestemenn som samarbeider med Zeta, ble den anonyme satt fri.

De utfører helst sine "angrep i det godes tjeneste" trygt plassert bak datamaskiner, men stadig oftere trekker de ivrigste av Anonymous-aktivistene ut på gaten – iført den middelalderske frihetskjemperen Guy Fawkes' maske.

I Norge er det særlig aksjonene mot Scientologikirkens metoder som dominerer gatedemonstrasjonen. Via nettstedet Anonnorway.org organiseres informasjon og demonstrasjoner over hele landet.

Fri fildeling

Det begynte for ni år siden med svart humor på internettforumet 4chan. Der kunne all verdens subkulturer og subkulturelle utveksle mer eller mindre morbide uttrykk – inspirert av japanske tegneserier. Humoren og anonymiteten var fellesnevner for Anonymous.

Men i 2008, samtidig med den første finanskrisen, skiftet den kollektive aktiviteten mer i retning av protestaksjoner, angrep og hacking til forsvar for den absolutte tilgjengelighet på nettet.

Nå beskriver Anonymous seg selv som agnostikere, anti-imperialister og pirater i "den dype delen av nettet". De møtes ofte på "AnonOps", der de særlig kjemper mot DLD (datalagringsdirektivet), ACTA (Anti-Counterfeiting Trade Agreement) og SOPA (Stop Online Piracy Act)– alle utspill fra myndigheter som vil begrense fildeling.

Men Anonymous kan også finne på å støtte andre bevegelser som rimer med deres overbevisning, for eksempel demonstrasjonene på Wall Street i fjor høst. Eller de kan angripe nynazistene i Tyskland ved å legge ut informasjon om hvem som gir dem pengestøtte. Særlig kjent er de for sine angrep mot scientologikirken.

— En Anonymist er rett og slett en som er lei av urett og fremmedgjøring, sier en av dem.

Virtuell imperialisme

På nettstedet whatis-the plan.org ligger flere YouTube-klipp med meldinger fra Anonymous akkompagnert av amerikansk filmmusikk på sitt mest skjebnetunge. Alle meldinger avsluttes med følgende budskap, gjerne ikledt en truende, dataforvrengt stemme.

- Vi er Anonymous. Vi er legionen. Vi glemmer ikke. Vi tilgir ikke – regn med oss!

Lederen av Norsk senter for Informasjonssikring (NorSIS), Tor Orderløkken, karakteriserer denne hackerkulturen som et økende problem.

Stadig flere aktivister tyr til kriminelle handlinger for å markere et politisk eller religiøst poeng, men Orderløkken er nøye med å skille mellom de arabiske ungdommene som brukte sosiale medier for å spre et budskap og politiske aktivister som angriper eller hacker for å få frem budskapet – gjerne på andres nettsteder.

- En slags virtuell imperialisme altså?

— Det kan du godt kalle det. Men den virkelige trusselen her i Norge kommer fra fremmed etterretning, ikke anonyme frihetskjempere, understreker Orderløkken.

I Sør Europa derimot, har de allerede opplevd alvorlige utslag av denne type datakriminalitet. I fjor sommer ble tre hackere, mistenkt for å være medlemmer av Anonymous, arrestert i tre spanske byer. De hadde ikke bare angrepet og infiltrert nettserverne til en dataspillbutikk, men også myndighetene i Egypt, Algerie, Libya, Iran, Chile, Colombia og New Zealand.

Den spanske regjeringen og NATO har følgelig definert denne "cyberterrorismen" som en trussel mot nasjonal sikkerhet.

Som trekkfugler

CNN har utnevnt Anonymous til Wikileaks' etterfølger, fordi Anonymous' cybersoldater er i stand til å hacke seg inn hvor de vil. Som en demonstrasjonsøvelse angrep de betalingstjenestene PayPal, MasterCard og Visa i fjor sommer som hevn for at betalingstjenesten nektet å overføre penger til Wikileaks.

— Jeg tror Anonymous nå er i stand til å lamme USAs elektrisitetsnett, uttalte toppsjefen i amerikanske National Security Agency, Keith Alexander nylig til The Wall Street Journal. Det er en gigantoperasjon tidligere bare tiltenkt fiendtlige makter.

Men hvordan organiserer de seg?

— Anonymous er en gruppe, slik en flokk fugler er det. Du vet de er en gruppe fordi de flyr i samme retning. Men enkeltfugler kan når som helst komme til eller fly sin egen vei. Anonymous er den første internettbaserte superbevisstheten, ifølge en amerikansk journalist.

En annen amerikansk kommentator avfeier Anonymous som en gjeng med 15 år gamle hackere som kjeder seg, andre mener den harde kjernen bare består av et titall personer

Mens en leder i den arabiske nettavisen Al Jazeera ikke nøler med å beskrive Anonymous' virksomhet som den fremtidige formen for internettbasert aktivisme.

- Dette er fremtiden, enten man liker det eller ikke, og den manglende evnen til myndigheter og mediene til å forstå og argumentere med den raske forandringen som foregår, burde minne alle involverte parter om hvorfor slike bevegelser er nødvendige i første omgang.

Atomangrep

- Er dette en dekkende beskrivelse, professor ved senter for rettsinformatikk, Jon Bing?

— Det er absolutt grunn til å ta denne hackergruppen alvorlig. En ting er at virksomheten er uetisk og ulovlig, men det kan også se ut som om virksomheten er blitt mer politisk motivert, Anonymous står bak stadig mer bevisste anslag, sier Bing.

På nettet spekuleres det til og med i at Anonymous kan stå bak Stuxnet – verdens mest avanserte cybervåpen så langt - et komplisert virus som visstnok skal ha rammet og forsinket Irans atomprogram i 2009. Men mer stuerene spekulanter, som The New York Times, mener israelsk og amerikansk etterretningstjeneste står bak, fordi programvaren er ekstremt avansert.

- Sånne rykter går jo alltid, og man blir litt immun. Men generelt kan jeg si at det er feil å anta at fordi om effekten er alvorlig, må årsaken være alvorlig. Det er ingen gitt sammenheng mellom det teknisk sofistikerte og den som måtte stå bak, det er heller ikke mulig å angi angriperens geografiske opphav, sier Bing.

Sosial rettferdighet

Nettsamfunn verden over finner sin lokale form og sine saker. I Brasil har Anonymous vært særlig aktive i arbeidet med å informere om og støtte kampen mot korrupsjon under hashtag "occupy Brasil". Nettstedet docverdade.blogspot.com sprer dokumentarfilmer om alt fra sosial urettferdighet til barnearbeid, krig og manipulasjon av medier/mediene. Særlig deportering av fattigfolk fra fruktbart land, aksjoner som forbigås i medier/mediene, vies stor oppmerksomhet.

- Slik dokumentasjon av politibrutalitet og korrupsjon er vel bra? Selv om det er anonymt?

— Gjennomsiktighet er bra, så lenge man ikke gjør ulovlige ting. Men å spre konfidensiell informasjon kan sette andre menneskers liv i fare, sier informasjonssikringsleder Orderløkken.

Det dype nettet

I Norge har særlig protestene mot scientologikirken og datalagringsdirektivet (DLD) vært heftige. De norske anonyme bidro også til angrepet mot betalingstjenestene da Wikileaks-gründer Julian Assange ble arrestert. Angrepet besto i at de kjørte så mye trafikk mot betalingstjenesteserverne at serverne brøt sammen.

40 prosent av Norges befolkning jobber på usikrede datamaskiner. Hvis du går inn i et ukjent program og oppgir dine data, risikerer du at en hacker finner det, bruker det og gjør deg til en del av en "ondsinnet programvare".

- Det du som vanlig bruker kan finne på nettet, er bare brøkdelen av det en "undergroundbruker" har tilgang til. Anonymous møtes i det "det dype nettet", der de kommuniserer fritt. Det gjør heldigvis overvåkingsinstansene også. Vi andre må bruke sunn fornuft og slå på den sosiale brannmuren, sier Orderløkken.

Men norske myndigheter er forberedt. Norwegian Computer Emergency Team bidrar til den nasjonale sikkerheten og Kripos samarbeider med Interpol i arbeidet mot all slags datakriminalitet - også den politiske.

For selv om norske myndigheter fortsatt ikke betrakter Anonymous som en trussel for rikets sikkerhet, skjuler hackerne seg i samme støybildet og bidrar til å undergrave systemer og gjør det enklere for andre lands etterretningstjenester å eventuelt angripe norske nettsteder.

- Å ty til ulovligheter for å få tilgang til informasjon, er en kriminell handling - uansett, understreker Orderløkken.

Alltid foran

— Samtidig er Anonymous så generell. Det er ikke utenkelig at flere bruker samme logo til veldig forskjellige formål. For noen kan det, i tillegg til det prinsipielle, finnes et politisk behov for ikke å bli identifisert, sier Bing.

Uansett, mener Bing, er det ingen god idé å forby muligheten til å opptre anonymt på nettet, slik mange tar til orde for etter større hackerangrep.

- Det er altfor mange måter å sno seg rundt en slik lov på, ettersom nettet fornyer seg raskere enn man kan indeksere det. Og de ekstremt datakyndige aktivistene sikter alltid mot å befinne seg bak fiendens linjer. Til enhver tid.