Det virker som det skjer noe nytt hver dag på nett, men selve ryggraden i Internett har faktisk vært uforandret siden 1981. Men nå er det snart fullt.

Akkurat som telefonnumrene måtte utvides med et ekstra tall og bilnumrene måtte forlenges, har Internett blitt så stort at de som laget protokollen ikke klarte å forestille seg veksten nettet skulle få. Dermed må store deler av nettets ryggrad byttes.

Allerede i desember i år går Europa tom for adresser i den såkalte Internet Protocol 4, som har vært rådende siden 1981.

Derfor har store nettsteder som YouTube, Facebook og Google i dag en test for å se om de tåler overgangen. Heldigvis har overgangen vært forberedt siden Internet Protocol 6 (Ipv6) ble godkjent som standard i 1998. Siden den gang er store deler av infrastrukturen på nettet uansett byttet ut for økt kapasitet. Men eldre deler av nettet, som bare støtter versjon 4, vil ikke lenger fungere når den nye inntrer.

Ipv4 hadde «bare» 4,5 milliarder adresser, og dette registeret er nå altså i ferd med å gå tomt. Heldigvis er det ikke nødvendig å bytte ut all informasjonen som passerer over og lagres på nettet for å gå over til en ny versjon.

Mye av hemmeligheten bak nettets suksess er at informasjonsutvekslingen kan sammenlignes med en stabel med flere lag. Derfor kan du man for eksempel bytte til et nytt format for nettsider, uten å bytte ut alle de andre lagene i stabelen.

På samme måten er det nå det mest grunnleggende laget, selve adresseprotokollen, som nå kan byttes ut – uten at alle som overfører sin informasjon på nettet blir berørt.

Ipv6 skal ha rimelig mange adresser, nærmere bestemt 3,4 sekstillioner (ifølge europeisk tallsystem) adresser. Det er et tall med 34 nuller etter. Til sammenligning er har en milliard ni nuller. Så det burde holde en stund. Utforsk saken mer i grafikken!