«Ja takk, begge deler!» Slik tenkte mange menn i fjor - og noen kvinner. De tok både lønn og alderspensjon. Derfor økte nettoinntekten kraftig i aldersgruppen 62-66 år.

- Jeg er veldig godt fornøyd med alt sammen!

Jan Christiansen (63) i Moss tar ut alderspensjon samtidig med full jobb. Han jobber i firmaet MJK Automation, og selger målere til vannverk og renseanlegg.

Han tegner opp forholdet mellom pensjon og lønn på en tavle. Den tidlige alderspensjonen setter han i banken. Den er rundt 80 prosent av lønnen, regnet etter skatt.

Hvis jeg faller fra ved 67 år, vil arvingene mine ha en stor pengesum i banken. Hvis jeg hadde ventet med pensjonen, ville de ikke fått noe. — Jan Christiansen (63) i Moss tar ut alderspensjon samtidig med full jobb

- Hvis jeg faller fra ved 67 år, vil arvingene mine ha en stor pengesum i banken. Hvis jeg hadde ventet med pensjonen, ville de ikke fått noe, sier han.

Mange har benyttet seg av muligheten til å kombinere tidlig alderspensjon og full jobb. Tall fra ligningen for 2011 viser at gjennomsnittlig netto inntekt i aldersgruppen 62-66 år økte mye mer enn for yngre grupper. For menn var det snakk om tosifret vekst.

2011 var pensjonsreformens første år, og de fleste fikk da muligheten til å ta ut alderspensjon fra folketrygden fra 62 år. Samtidig kunne de fortsette i jobben som før uten kutt i pensjonen.

Motstykket til å ta ut tidlig pensjon er at den årlige pensjonen blir varig lavere. Men Christiansen sier han må bli over 91 år, før vinningen ved noen tidlige ekstra år med pensjonsuttak går opp i spinningen ved lavere årlig pensjon etter 67 år.

Vekst i inntekt

Tall for ligningen 2011 som analyseselskapet AAA Soliditet har kjørt ut for Aftenposten viser:

  • Menn i årskullene som fylte 63, 64, 65 eller 66 år i fjor hadde i gjennomsnitt mellom 11 og 13 prosent høyere nettoinntekt enn de tilsvarende årskullene i 2010. 64 -åringer økte mest.
  • Kvinner i de samme årskullene økte i gjennomsnitt sin nettoinntekt med 7-8 prosent i fjor. Blant kvinner var det 63-åringene som økte mest.
  • Til sammenligning økte menn i aldersgruppen 46-55 år i gjennomsnitt sin nettoinntekt med 4 prosent i fjor, mens kvinner i samme aldersgruppe økte med drøyt 5 prosent. AAA Soliditet har kjørt gjennom alle ligningsoppgjørene for de aktuelle årskullene. Kjøringen gir for første gang et innblikk i hvordan pensjonsreformen har påvirket inntektene for pensjonistene.

Tallene fra Nav viser at det var knapt 36 000 alderspensjonister i alderen 62-66 år ved utgangen av 2011. De hadde benyttet seg av den nye muligheten i pensjonsreformen til tidlig pensjonsuttak.

To av tre i jobb i fjor

- Mellom 60 og 70 prosent av alle alderspensjonister som var fra 62-66 år i fjor, var registrert i lønnet arbeid. Andelen synker med stigende alder. I aldersgruppen 62-66 år sett under ett var omtrent to av tre alderspensjonister i jobb i fjor, sier seksjonssjef Ole Christian Lien i Nav.

Dette betyr at rundt 23 000 av disse alderspensjonistene kombinerte pensjon og jobb. Tall fra Nav viser at de ved utgangen av 2011 i gjennomsnitt mottok rundt 200 000 kroner i årlig alderspensjon. I tillegg tok én tredjedel av dem ut ny privat avtalefestet pensjon (AFP) med rundt 60 00 kroner i årlig pensjon. Knapt 13 000 av alderspensjonistene i gruppen 62-66 år hadde bare alderspensjon.

De hører likevel til et mindretall. Rundt 250 000 personer i gruppen 62-66 år var ikke alderspensjonister ved utgangen av 2011. Mange var i arbeid uten å være alderspensjonister, mange var på uføretrygd eller andre trygdeordninger, mens resten hverken var i arbeid eller i noen form for pensjon/trygd.

Overrasket

- I en tid da en skal spare på alt, er jeg overrasket over at myndighetene lar oss ta ut pensjon så tidlig, samtidig som vi kan jobbe, sier Christiansen.

Ved hjelp av en rådgiver har han fått regnet ut at etter 67 år blir den årlige summen av alderspensjonen og en pensjon fra en tidligere jobb bare litt lavere enn dagens lønn. Alt regnet etter skatt.

- Det er de nye skattereglene for pensjonister som gjør at jeg kommer så bra ut. I tillegg vil jeg kunne leve av den oppsparte tidlige pensjonen etter 67 år, sier han.

Færre kvinner tar tidlig pensjon

For kvinner i alderen 62-66 år var inntektsveksten i fjor betydelig lavere enn for menn. For like gamle årskull økte nettoinntekten grovt regnet 7-8 prosent fra 2010 til i fjor. For kvinner i aldersgruppene 26-55 år var inntektsveksten i fjor grovt regnet 3-5 prosent.

- Kvinner i alderen 62-66 år har i langt mindre grad enn menn benyttet seg av muligheten til å jobbe og ta ut alderspensjon samtidig. Dette skyldes først og fremst at kvinner i langt større grad enn menn har valgt å utsette uttaket av alderspensjon, sier seksjonssjef Ole Christian Lien i Nav.

Han sier fire av fem alderspensjonister under 67 år er menn.

- Merverdi for samfunnet

- Dette er helt etter hensikten med pensjonsreformen, sier arbeidsminister Anniken Huitfeldt når hun kommenterer den sterke veksten i nettoinntekten for aldersgruppene 62-66 år.

Det store grepet i pensjonsreformen var alderspensjon for alle fra 62 år, gitt visse krav, og at det ble fritt frem for å jobbe ved siden av.

- Tallene viser at folk jobber mer som følge av reformen, og at mange tar ut alderspensjon ved siden av. At folk jobber mer som følge av reformen, er merverdi for samfunnet, sier hun.

- Men blir det ikke dyrt for staten når mange tar ut pensjonen tidligere enn før?

- Statens samlede utgifter til alderspensjonen vil bli høyere i noen overgangsår, men dette blir motsvart av reduserte pensjonsutgifter noen år frem i tid. At flere står lenger i jobb gjør det lettere å finansiere pensjonsutgiftene, sier Huitfeldt.

Menn øker mest

Ligningstall bearbeidet av analyseselskapet AAA Soliditet viser at årskullet av menn som fylte 64 år i fjor, i gjennomsnitt hadde en vekst i nettoinntekten på 48 000 kroner. Det tilsvarer 13 prosent vekst fra 64-åringenes inntekt i 2010. Menn som fylte 63, 65 og 66 år i fjor, ligger like bak i prosentvis inntektsvekst.

Veksten i nettoinntekten kan være påvirket av endringer i rentefradraget. Unge og eldre har ulik gjeld, og dermed ulikt rentefradrag. Også innskudd er ulikt fordelt mellom yngre og eldre. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at husholdningenes innskudds- og utlånsrenter i gjennomsnitt økte med bare 0,25 prosentenheter fra 2010 til 2011. Det tyder på at renteeffekten på nettoinntekten er liten.

Effekten av pensjonsreformen er derfor trolig den viktigste årsaken til inntektsveksten.