«Fiscal cliff» kan oversettes til «budsjettstupet», og viser til at innstramminger for omtrent 560 milliarder dollar vil slå automatisk inn i USAs statsbudsjett 1. januar 2013. Det tilsvarer 3173 milliarder kroner, eller tre norske statsbudsjett. Endringene er i praksis høyere skatt for omtrent alle, flere lavtlønte må betale skatt, og store offentlige utgifter reduseres.

Deler av dette skyldes at midlertidige skattekutt som ble vedtatt av forrige president, George W. Bush, og senere videreført, vil gå ut på dato, og at skattene dermed økes. En god porsjon bevilgninger til både forsvars— og helsebudsjett vil samtidig stanse opp (se faktaboks).

Mer inn i skatt, mindre ut til velferd og militære

At USA, som har verdens største statsgjeld, skal få inn mer i inntekter og samtidig kutte i utgiftene, høres kanskje ut som en god oppskrift for et av parene som har gått i TV3s Luksusfellen. Men for en nasjon er det neppe noen god løsning.

Land vil som oftest forsøke å vokse seg ut av en gjeldsknipe, ikke kutte seg ut av den. Men hvis innbyggere og bedrifter må betale mer skatt samtidig som at staten bruker mindre penger, så kan man sansynligvis ikke regne med økonomisk vekst.

Hvis ikke president Barack Obama (Demokrat) blir enig med det republikanske flertallet i Representantenes hus i Kongressen, ventes den amerikanske økonomien å krympe med 1,3 prosent i løpet av det første halvåret av 2013. Det merkes allerede i aksjemarkedene, hvor stemningen i stor grad har svingt med forhåpningene om en løsning på den tikkende budsjettbomben.

Enige om mye

Hadde republikanerne, med Mitt Romney i spissen, vunnet presidentvalget i begynnelsen av november, ville de sannsynligvis videreført alle skattekuttene i ett år, og latt den påtroppende presidenten komme med en skattereform til 2014-budsjettet.

Men med Obama i Det hvite hus og republikanerne i Kongressen, må det bli tverrpolitisk enighet om løsningen.

Obama ønsker å videreføre Bush-administrasjonens skattekutt for amerikanere som tjener under 200.000 dollar i året og familier med mindre enn 250.000 dollar i årlig inntekt.

— Hvis Kongressen ikke ikke handler, vil en typisk familie måtte betale rundt 2000 dollar mer i skatt, melder Obamas Twitter-konto søndag ettermiddag.

Obama vil heller kutte i utgiftene og skatte de rikeste hardere.

Republikanerne vil også kutte utgifter og beholde skattekuttene for lavinntektsgruppene. Men de vil ikke øke skattene for noen.

Krever økt skatt

Partene klarer altså ikke å bli enige om skattenivået for de rikeste, og heller ikke om hvilke utgifter som skal kuttes.

Finansminister Timothy F. Geithner uttalte før helgen at republikanerne i Representantenes hus vil gjøre seg skyldig i å svekke USAs økonomi dersom de ikke godtar å øke skattene for de rike.

— Det blir ingen enighet uten at skattenivåene heves. Republikanerne vil ha ansvaret for skaden hvis de pålegger høyere skattetrykk på nær sagt alle amerikanere fordi de ikke er villige til å øke skattene for 2 prosent av innbyggerne, sa han til CNN.

Burger, ikke biff

Geithners poeng kan oppsummeres slik: En riking som må betale mer i skatt slutter neppe å gå på dyre restauranter eller kjøpe seg kostbart golfutstyr. Kanskje dropper han den ekstra turen til Karibien, eller lar det gå utover sparingen. Men en gjennomsnittlig amerikaner, som lever på et langt strammere budsjett, vil måtte gjøre relativt store kutt i forbruket sitt dersom han eller hun sitter igjen med en mindre del av inntekten sin.

Den amerikanske økonomiens viktigste motor er innbyggernes forbruk. Med færre kroner igjen av lønningene, blir mange kanskje nødt til å utsette kjøpet av ny bil, de dropper langhelgen i Las Vegas eller Atlantic City, eller kanskje de tar lørdagskosen på McDonald's i stedet for en biffrestaurant resten av året.

I sum, vil mange slike valg legge en demper på veksten i den amerikanske økonomien.

Uten vekst, vil den enorme statsgjelden bli for kostbar. Uten vekst, faller sannsynligheten for at den sittende presidentens parti gjenvelges.

- Fastlåst

Meningsmålinger viser at folk flest vil legge skylden på Republikanerne, hvis USAs budsjett farer utfor stupet.

Lee Terry, en republikaner i Representantenes hus, mener imidlertid det er Obamas feil hvis landet går på en budsjettsmell ved nyttår.

— Han tvinger oss inn i en felle hvor det er vi som fremstår som de skyldige for at landet faller utfor «budsjettstupet». Og, ærlig talt, at landet faller utfor «budsjettstupet» vil være en seier for presidenten. Så uansett er det vi som vil få høre det, sier han til CNBC.

Speaker i Representantenes hus, John Boehner (Republikaner), langet sist fredag ut mot president Obama, og sa at forhandlingene om å unngå «budsjettstupet» omtrent ikke har kommet noen vei, ifølge CNBC.

— Det er fastlåst. La oss ikke lure oss selv til å tro noe annet. Vi har omtrent ikke kommet noen vei, sa Boehner.

Politisk spill

Men store deler av ordskiftet som pågår nå underveis i forhandlingene er sannsynligvis taktikk og politisk spill, og nyhetskanalens kommentatorer er optimistiske.

— Jeg tror at på ett tidspunkt, heller snart enn senere, jeg tipper senere, møtes de på et rom, setter seg ned, og blir enige, sier Judd Gregg, en tidligere republikansk senator.

Han får støtte fra demokrat Ed Rendell, tidligere guvernør i Pennsylvania.

— Jeg tror presidenten har lært leksen om at hvis du forhandler, så er ikke ditt første tilbud akkurat som det du ønsker å ende opp med, sier Rendell til CNBC.