— Det blir verre og verre år for år. Nå har myndighetene nettopp satt opp momsen kraftig, og det rammer oss hardt. Regjeringen robber oss som prøver å drive business, sier Barceló, før han tar et trekk av sigaretten han nettopp har fyrt opp. Når kundene glimrer med sitt fravær, blir det tett mellom røykepausene.

Kraftsalve fra Frankfurt

- Vi trenger hjelp fra EU. Det kan ikke fortsette som nå. Det går bare ikke, sier Barceló.

I går ble han delvis bønnhørt. Den europeiske sentralbanken (ESB) tar nå sitt lengste og mest dramatiske skritt i den to år lange statsgjeldskrisen i eurosonen. ESB sier den er beredt til å kjøpe ubegrensede mengder søreuropeiske statsobligasjoner for å hindre at rentene løper løpsk.

Slik vil sentralbanksjef Mario Draghi fjerne tvilen om det er nok penger i eurolandenes redningsfond til å berge både Spania og Italia.

Og slik vil han også bryte den onde sirkelen der stigende renter på søreuropeisk statsgjeld fører til enda høyere renter, fordi de økonomiske utsiktene blir svakere jo høyere renten er. Forhåpentlig får han også presset ned rentene for vanlige spanjoler og søreuropeiske bedrifter, så de får låne like billig som i euroområdet ellers.

I to omganger tidligere har ESB kjøpt statsobligasjoner for å senke rentene. Det har ikke hindret krisen i å vokse.

Tror det vil virke

I tillegg til at støtten kan bli ubegrenset i størrelse, peker Draghi på fire grunner til at planen denne gangen vil virke:

For det første må landene som skal få hjelp nå følge strenge krav til reformer og innsparinger. Vilkåret er nemlig at landene først søker om bistand fra eurolandenes redningsmekanismer EFSF eller ESM. Her kan tyskere og andre kreve jerndisiplin for å godkjenne søknaden.

Iskremselger Barceló kan derfor ikke vente seg noe frislipp i offentlig pengebruk, selv om Spania får lettere tilgang på lån.

ESB vil også være langt mer åpne om hva slags statsgjeldspapirer som kjøpes, og sentralbanken vil rette innsatsen inn mot gjeld som forfaller om 1-3 år.

I tillegg har ESB gått med på å sette seg i samme båt som private långivere: Banken skal ikke skjermes for tap, dersom et land misligholder sin statsgjeld.

- Det leder oss til å tro at dette faktisk vil virke, sa sentralbanksjef Draghi i går.

Opp til politikerne

Med kravene til budsjettdisiplin og reformer, spilles ballen over til eurolandenes politiske ledelse. Selv land som allerede har fått hjelp, kan bli kastet ut av programmet om ikke disiplinen opprettholdes.

Til syvende og sist blir det derfor opp til Barceló, kjæresten og millioner av andre spanske velgere å avgjøre om eurolandenes sparekrav og Draghis redningsplan er til å leve med.

- Salget har gått dårlig i mange år nå. Situasjonen er kritisk, og vi må bare håpe at ting tar seg opp neste år, sier Barceló til Aftenposten.

Det gjenstår fortsatt å se.

Tror spillet er snudd

— Vi står et godt skritt nærmere en løsning på eurokrisen. Man kan kanskje driste seg til å si at vi nå ser en vei ut av tåken, sier DNBs sjeføkonom Øystein Dørum.

Han mener eurolandene nå har en slags garanti mot at rentene løper av gårde, om landene gjør sin del av jobben.

- Det andre er et løfte om at sentralbanken skal gjøre alt den kan for at euroen skal bestå, sier Dørum.

— Dette kan virkelig forandre spillet, sier Nordeas sjeføkonom Steinar Juel.

Tilbudet om ubegrensede kjøp av statsobligasjoner kan fjerne mye usikkerhet rundt euroens fremtid, tror han.

- Det er godt håp for at vi kan slippe nye runder med krisemøter, der man tror at man har funnet en løsning, og så går det to dager og så er det full fart og uro igjen. Nå kan finansmarkedene roe seg mer ned, sier Juel.

— Men er Europas millioner av arbeidsledige nærmere enn jobb med dette?

— De er ikke nærmere en jobb, det blir ikke veldig stor forskjell akkurat nå. Men når lånekostnadene ikke eksploderer, kan regjeringene stramme inn mindre fremover. Det blir lettere å få budsjettene på plass, uten å kutte alt.

- ESBs opplegg løser i utgangspunktet ingenting. Men det gjør det mulig for de landene som jobber hardt å få det til. Man unngår også å få en unødig smitte til andre land. Italia har fått ufortjent mye mistillit.

Men alle problemer er på langt nær løst, advarer sjeføkonomene.

- Hellas henger og dingler utfor kanten av stupet, sier Juel.

— Du har fortsatt usikkerhet knyttet til italiensk politikk, tysk politikk, og den økonomiske utviklingen, sier Dørum.

Trykker ikke penger

Den europeiske sentralbanken (ESB) vil ikke bruke seddelpressen for å finansiere støttekjøpene av søreuropeiske statsobligasjoner.

Sentralbanksjef Mario Draghi var torsdag krystallklar på at støttekjøpene skal «steriliseres», det vil si at sentralbanken trekker inn et tilsvarende antall euro som den betaler ut når obligasjonene kjøpes i markedet.

Denne steriliseringen er et viktig poeng for dem som frykter at en økning i pengemengden vil lede til høy prisvekst i eurolandene.