Eurosonens finansministre samlet seg i Brussel tirsdag for å prøve å få på plass den svært forsinkede utbetalingen av over 31 milliarder euro Hellas trenger for å holde seg flytende.

De 17 finansministrene satt i møter til rundt 4.30 onsdag morgen, men kom likevel ikke i mål.

EU og IMF har siden våren 2010 gitt Hellas to kriselån på til sammen 240 milliarder euro (1750 mrd. kr) for å hindre at den greske økonomien bryter sammen.

IMF-sjefen Christine Lagarde avbrutte en rundreise i Asia for å delta på det kritiske Hellas-møtet i Brussel.

Vi har helt klart forskjellig syn. IMF-sjef Christine Lagard til lederen for eurolandenes finansministre, Luxembourgs statsminister Jean-Claude Juncker, etter finansministermøtet i forrige uke.

To kriselån

Statsgjelden til Hellas fortsetter å stige selv om private långivere slettet over 100 milliarder euro av statsgjelden i vår.

De 31 milliarder euroene er en del av et kriselån på 130 milliarder euro, og neste utbetaling har stått på vent siden i juni. Grekerne har vedtatt innsparingene og reformene som kreves, og de venter nå på eurolederne.

Finansministrene møtes igjen mandag for «videre tekniske diskusjoner om elementer i lånepakken».

Stoppet nytt lån

Hellas fikk våren 2010 det første kriselånet fra EU/IMF på 110 milliarder euro (800 mrd. kr). Politikerne forpliktet seg å foreta kraftige innstramninger i statsfinansene, men det viste seg å være enklere sagt enn gjort og ga ikke tilsiktede resultater.

EU-toppmøtet godkjente i mars i år et nytt kriselån på 130 milliarder euro (950 mrd. kr).

Hellas skulle ha fått overført nye 31,5 milliarder euro (230 mrd. kr) i vår, men EU og IMF stoppet utbetalingene. De var ikke fornøyd med fremdriften i grekernes innstramninger.

Hele innstramningsprosessen stoppet helt opp før valgene i mai og juni og en ny trepartiregjering overtok makten i sommer.

Nye innstramninger

Etter en langvarig politisk prosess vedtok nasjonalforsamlingen i Athen for et par uker siden nye innstramninger i statsfinansene på 13,5 milliarder euro (100 mrd. kr) i 2013 og 2014.

Hellas har dermed gjort de nødvendige vedtak for å få utbetalt mer krisepenger.

Eurolandenes finansministre godtok i forrige uke i prinsippet å gi Hellas to ekstra år på å gjennomføre de nye innstramningene.

Trenger mer tid

Dermed er det oppstått en diskusjon i EU-byråkratiet om hvordan de to ekstra årene skal finansieres og hvor mye penger ekstra Hellas trenger.

Det aktuelle lånebehovet i dag er dermed økt fra 31,5 milliarder euro til 44 milliarder euro (325 mrd. kr), sier en talsmann eurolandenes finansministre til nyhetsbyåret Associated Press.

Nyhetsbyåret Bloomberg skriver at det heller ikke i dag kommer til å bli tatt noen beslutning fordi nasjonalforsamlingene i Tyskland, Finland og Nederland — motstanderen av å slette gresk gjeld - skal ta stilling til nye pengeoverføringer til Athen.

Den tyske Forbundsdagen skal behandle saken i neste uke. En talsmann for kansler Angela Merkels parti sier til nyhetsbyrået Reuters at han er sikker på at flertallet i nasjonalforsamlingen vil gi grønt lys for nye pengeoverføringer til Hellas.